Karma

Klokken hadde passert 12 på formiddagen og hun hadde fått i seg restene av ginen som stod ved sengekanten. Einar hadde stukket av i 6tiden etter en durabelig krangel, så hun slo fast at hun muligens hadde blitt en venn fattigere. Hun slepte seg ut av sengen, tente formiddagens åttende sigarett, hostet kraftig og bannet for seg selv. «Same procedure as every morning» hvisket hun til seg selv. På badet lå klærne distribuert omtrent som tankene hennes denne dagen, og i det hun så seg i speilet skrek hun av angst til seg selv: « Faens rynketryne». Karina hadde bodd i årevis ett eller annet hemmelig sted i Syden. Hun snakket ikke til noen om det, men var forbannet på seg selv etter like mange år med festing, røyking og soling. Dette betalte hun prisen for nå. En 65 år gammel dame, tjue kilo for tynn, fullstendig avhengig av to pakker sigaretter om dagen og et ikke angitt antall drinker før solen gikk ned. Og etter at Juan Carlos takket for seg var det ikke så mange gleder igjen i livet. Joda, Signy hadde flyttet til samme øy, det samme hadde Mollie. Karina elsket sterke kvinner. Kvinner som stod for noe. Kvinner som bestemte. Kvinner hvis ektemenn hadde forlatt dem. Gjerne flere enn en gang. Girl Power. Jeg møtte Karina for mange år siden via en venn. Hun jobbet da på en skole i Osloområdet. Det vil si, hun var suspendert fra en skole i Osloområdet. På festen jeg var invitert til dukket Karina opp. Hun satte i gang med en voldsom flørtekampanje med meg som erobringsoffer nummer 1 den kvelden. Jeg var livredd den dama. For det første var hun 15 år eldre. For det andre så hun ut som en kombinasjon av Madam Mim og Hekla Heks. Hun satt oppå meg hele kvelden. Nærhet skaper på et eller annet vis tillitt. Etter noen gin tonic og diverse andre saker som ender på tonic kom Karinas tragiske historie. Hun var blitt gått fra fire ganger på to år. Menn holdt ikke ut. Hun bannet og svertet da hun la ut om dem, som om de var brødrene til Hitler hele gjengen. Hennes største tristesse var at hun ikke kunne få barn. Det hadde plaget henne hele livet. Da jeg nevnte adopsjon skrek hun ut i latter: « Negerbarn, kinakål nei takk». Da får det heller være. Sannheten kommer alltid fram. Suspensjonen. Som lærer selv, riktignok på en helt annen skole en Karina var jeg nysgjerrig. Veldig nysgjerrig. Hva skal til for å bli suspendert? Hun hadde jo fortalt hele festen om det, så det virket ikke som noen hemmelighet. Jeg spurte henne rett ut om hvorfor dette hadde skjedd. Hun mente jeg måtte lage noen ekstra tonicsaker og få tak i en joint, så satt praten løsere. Jeg tenkte mitt. Og så joint da….. Ikke noe sjekketricks for å få meg på kroken i hvert fall. Jeg hater det greiene der. Kvelden ble til natt og Karina drakk og jointa de fleste på festen under bordet. «Hvis du ligger med meg i kveld skal jeg fortelle deg sannheten om suspensjonen», hvisket hun med en fyllerøst som slo de fleste mannlige fyllerøster jeg har hadde hørt. Tiden var inne for å spille homokortet. «Det går nok ikke», svarte jeg. Du skjønner jeg ligger ikke med damer. Svaret hennes på det imponerte meg på en eller annen syk måte. «Å, OK, du vil ha yngre damer du». «Da har vi noe felles». «Javel»? «Jeg er suspa fordi jeg lå med en ung gutt på sommeravslutningen». Jeg ble stille. Tenkte at jeg fikk spille litt dum. «Så du lå med en ung lærer og så ble det bråk»? «Nei, fy faen jeg lå med en av elevene mine, din kødd». «Og han skrøt av det til hele skolen etterpå». «Og den eleven er skolens dummeste elev. Jeg tror han er åndssvak». Der hadde hun målbundet meg. Jeg måtte hjem. Dette ble litt i meste laget. Hun lo på en sånn skrikemåte som gikk gjennom marg og bein. Ikke at jeg er tander eller vanskelig, men jeg tenkte for første gang på mange år at jeg hadde møtt en skikkelig psykopat. «Hva blir det til med sexen», ropte hun etter meg. Det var ikke annet for meg å gjøre . Hun skjønte ikke hintet i sted, så her gjaldt det å være mer konkret. Jeg hevet stemmen og proklamerte så høylytt at et par av de andre festdeltagerne syntes å gå fra full til beruset for en stakket stund: « Jeg er homo». «Jævla kødd, det er du for faen meg ikke». «Lærere kan vel ikke være homoer.» Jeg strøk på dør, glad for at dette var første og eneste møte med Karina. Rett i seng, og veldig glad jeg er homo. Veldig glad for det for en gangs skyld. Karma. Karma er der, den slår deg i ansiktet for full kraft når du minst aner det. Hva jeg har gjort eller ikke gjort i tidligere liv som hadde fortjent dette vet jeg ikke. To år etter møtet med Karina sitter jeg på arbeidsrommet på skolen min. Jeg gledet meg til et nytt år med klassen min. Ingen ting er som å møte elevene etter en lang sommerferie. Det er den tiden på året alle stiller med entusiasme og motivasjon. Det er da man begynner planleggingen av skoletur og fjellturer. Da er tiden inne for å motivere og for å lage planer sammen. Jeg satt i en dyp meditasjon. Jeg merket at noen stod ved siden av og trippet og tydeligvis var utålmodig. Men hele skolen visste at man ikke avbryter en meditasjon. Da venter man. Jeg hørte på pusten og luktet på den overdrevne bruken av sosseparfymen at det var rektor som stod der. Langt inni transcendenten kom en tanke om hva rektor kunne ha å bestille på mitt arbeidsrom. Fag og timefordelingen. En lærers beste drøm eller verste mareritt. Jeg detranscenderte og åpnet øynene. Der stod en smilende rektor. «Skolens nye realist ønsker å hilse på deg», smilte rektor. «Hun skal undervise klassen din i matte og kjemi». «Jeg tror du kjenner henne». «Og jeg er så skuffet at du ikke har fortalt meg at du er ….» , «Homo», buldret en stemme i det en kvinne med knallrød lebestift rev opp døren til arbeidsrommet. Der stod hun. Hun nøt synet av meg. Jeg krympet sammen. Ville helst bare forsvinne. Jeg mumlet noe sånt som «Er du realist»?. «Ja visst faen». «jeg er ikke noen hovedfagstaper som en del andre her.»