Amazonas

Dersom man reiser til Sør Amerika og klarer å unngå en tur til Amazonasjungelen, bør man reise en gang til – og denne gangen bare oppleve dette fantastiske, men svært sårbare området. Det etableres nå i fullt monn Eco-reiser fra flere av landene der Amazonasjungelen befinner seg. Det er derfor ingen grunn til å være redd for å ødelegge noe, bli angrepet av slanger eller ville dyr, og med malariaprofylakse og andre piller mot andre mulige sykdommer kommer man fra et langt opphold her i god form. Det finnes nå så mange profesjonelle guider med inngående kunnskap om dette fragile økosystem, og mange av operatørene sørger for at en del av overskuddet turistene legger igjen kommer konserveringsplaner for regnskogen til gode. Det kan være lurt å undersøke litt på forhånd. Amazonas er verdens mest omfattende økosystem og hjem til den største variasjonen av planter og dyr på vår klode. Mange er ennå ikke oppdaget. Ved hjelp av kano, båter, luksusbåter og nærmest cruiseskip kan besøkende komme dypt inn i jungelen. Dermed kan alle nå få oppleve denne fascinerende naturen på kloss hold. På veien opp eller ned elveløpene vil ivrige guider lære oss hvordan naturen har utviklet seg, hvordan økosystemene fungerer, hvor viktig det er å ta vare på regnskogen, hva vi som enkeltmennesker konkret kan gjøre. De fleste blir svært interessert når man skjønner at mange av verdens sykdommer blir kurert av regnskogplanter, og at forskerne mener at det skjuler seg mye mer medisin i regnskogen enn vi har klart å finne ut av per i dag. Amazonas er full av lyder. Det kommer lyder fra trærne, fra lufta, fra elven, fra bakken – inni ethvert buskas er det noe. I elven svømmer late alligatorer rundt, pirajaene vaker etter kjøtt. Plutselig dukker elvedelfiner opp og vil leke. Det er fristende å hoppe uti. Og det kan man, men spør guiden først. Aper hyler og skriker fra trærne, og tusenvis av fargerike papegøyer vi tidligere har sett innesperret i bur flyr elegant om kring, kretser over hodene våre og finner ly i de gigantiske trærne ved elvebredden. Er du heldig får du se både flodsvin og tapirer fra båten. Er du uheldig tråkker du på krigsmaur av forskjellige slag og får føle hvordan ett bitt eller flere kjennes som kuleregn. en frisk dukkert i elvene eller slapp av i en kano og observer elvedelfiner som kommer til overflaten for å puste, smak på “sitronmaur”, se aper i trærne eller lær mer om de innfødte stammenes kultur. Amazonas er en opplevelse som vanskelig kan forklares, det må oppleves. En tur innover Amazonas er som en reise inn i et eget univers.

Amazonas er verdens største elvesystem, verdens mest komplekse økosystem og bidrar med sin enorme kraft med 20 % av alt verdens vann som føres ut i verdenshavene. Hovedeleven snirkler seg i650 mil gjennom et unikt landskap som deles mellom hele 9 forskjellige land. Halvparten av Brasils samlede areal er dekket av denne fantastiske regnskogen. Dette er jordas lunger, og et område vi alle plikter å forsvare med nebb og klør. Dessverre skjer ikke det. Daglig forsvinner regnskog, spesielt fra Brasil. Å holde på som vi gjør med regnskogen er nærmest som å sette seg ned på en stol og røyke 1000 sigaretter per dag. Vi vet hva det fører til, og vi må gjøre noe. Amazonas' natur er hele verdens skattekammer, med helt enestående rikdom og mangfold. I samtlige av de 9 landene der Amazonas befinner seg og i de fleste andre land kjemper nå fagfolk, forskere, mannen gata, naturvernbevegelser og regjeringer for å stanse den rovdriften som har blitt ført på Amazonas. I første rekke gjelder dette de enorme skogarealene som har blitt nedhogd, som oftest for å gi plass til ulike former for landbruksproduksjon. Landbruket har blitt forvaltet etter prinsippet «a fast buck», uten tanke på fremtiden og konsekvensene for hele kloden. Mens vi stapper i oss hamburgere og flekser i oss feite oksebiffer, forsvinner mer og mer regnskog fordi multinasjonale kjøttprodusenter kjører på for fullt og betaler fattige indianere og bønder noen dollar her og noen dollar der for store kjøttberg som skal bli til hamburgere for oss andre. Okser og kyr, som ikke har noe som helst å gjøre i Amazonas teller nå til den arten det er flest av i området. Der står de da og spiser til det ikke er mer gress igjen. Så må ny regnskog svis av for å skape nye beitemarker. Alt dette fører til fullstendig utarming av regnskogens øverste jordlag, noe som dermed ødelegger for fremtidig regenerasjon av plantelivet. Dette har katastrofale konsekvenser for naturen. Etter kort tid kan store landområder ende opp som ørken. Det er vel kanskje sånn at vi mennesker må vurdere vårt enorme behov for oksekjøtt i kostholdet? Men Amazonas truet fra flere kanter. På 1900-tallet forsvant det på verdensbasis regnskog tilsvarende hele Nordens samlede areal. Et utall veier, jernbaner, gassrørledninger og elektrisitetslinjer skjærer allerede gjennom regnskogen. Flatehogst, mineralutvinning olje- og gruvedrift raserer regnskogen både utenfra og innenfra. Elvene forurenses av oljeproduksjon, sprøytemidler og ulovlig gullgraving. Når veiene først er der, kommer folk etter. Avskogingen er tydelig på satellittbilder, og viser store hull i regnskogen. Etter hvert henger den ikke sammen. . Langs hovedveiene går mindre veier ut til hver side, og langs disse småveiene raseres skogen i høyt tempo. Det Amazonas vi kjenner i dag, er allerede betydelig redusert. Ødeleggelsene fortsetter i samme tempo.25 prosent av regnskogen i Brasil er borte, og ytterligere 30 prosent er skadd av menneskelig aktivitet. Dette fører til at det hver dag forsvinner et ukjent antall plante- og dyrearter. Mange av disse er fremdeles ikke vitenskapelig registrert. Forholdene for de 500 indianerstammene blir stadig vanskeligere. Amazonasområdet domineres altså av tropisk regnskog. Det varme og fuktige klimaet gir grunnlag for et vegetasjonsmangfold man ikke finner noe annet sted på koden. Bare i den brasilianske delen av Amazonas er det påvist over 56 000 frøbærende planter. Det tilsvarer 24 prosent av verdens registrerte plantearter. Og enda er ikke hele artsmangfoldet kartlagt. Det pågår kartlegging hver dag året rundt, og man regner med at jobben aldri vil ta slutt. For å forstå dette må vi sette realiteten litt i perspektiv. Vegetasjonen som preger Skandinavia har vokst fram siden siste istid, altså har den utviklet seg i 10 000 år. Regnskogen i Amazonas har utviklet seg uavbrutt i intet mindre enn 15 -20 millioner år. Det resulterer i at hver lille vekst, hvert ugress, hver plante, hver busk og hvert tre finner sin lille nisje tilpasset små variasjoner i temperatur, lys, jordsmonn, fuktighet og vind. Hver enkelt plante blir overlevelsesspesialister i samklang med andre planter og dyr. Amazonas rommer også et uoverskuelig antall dyrearter, alle deler av uutgrunnelige næringskjeder, som opprettholder naturens skjøre balanse. Amazonas har et enormt stort artsmangfold. Bare i den brasilianske delen finnes en sjettedel av hele klodens registrerte plante-, fiske-, fugle- og dyrearter. Frem til nå er om 2957 fiskeslag, 1294 fuglearter, 504 arter pattedyr, 600 amfibiearter og 405 reptilarter blitt vitenskapelig klassifisert i regionen. Siden næringsstoffene i regnskogen hovedsakelig er bundet i vegetasjonen, og ikke i jordsmonnet lever mange av dyrene i trærne heller enn på bakken. Ett eksempel er det morsomme og søte dovendyret som tilbringer mesteparten av livet opp ned i tretoppene. Det er dyrelivet i Amazonas som fascinerer aller mest. Dessverre er mange av dem utrydningstruede, men det er fortsatt håp for de fleste av dem. Her finnes alle mulige varianter av både flyvende, svømmende, krabbende, hengende, smygende dyr og insekter. Skal man være garantert å få ta noen i nærmere øyesyn er det tidlig tidlig i gryningen det skjer. De aller fleste dyreartene er ute på natterstid, både for å jakte og å spise, og når gryningen kommer er de fortsatt våkne før de finner gjemmestedene sine før sola tar til å steke for fullt. Så her gjelder det å stå tidlig opp hvis man ønsker å få mest mulig ut av sitt besøk i Amazonas. Her finnes det utallige fiskearter, og verdens suverent største konsentrasjon av fugler, pattedyr og insekter. Det er et svimlende mangfold. For den utrente kan mange av disse dyrene være vanskelige å få øye på. Den konstante kakofoni som omgir en, gjør det svært klart at man ikke er alene i jungelen. Spekteret av lyder er enormt, og det er sammensatt. Ingen spiller i takt. Fuglenes mangfoldige sang, apenes skrik og brøl, insekters irriterende surring. Andre jungeltoner kan være vanskeligere å plassere. Det mest fascinerende klatredyret er som nevnt dovendyret. Den fyren krabber en sjelden gang langs bakken, men kommer seg opp i et eller annet tre med sine søvnige, sakte skritt. Han bryr seg overhodet ikke om noe rundt seg, så denne fyren kommer man nært innpå. Mesteparten av døgnet henger dovendyret høyt oppe i et tre. Tretoppene deler dovendyret med vestaper, ullaper, brøleaper og edderkoppaper. Ja og sann mine ord, brøleapene brøler. Ved den minste fare høres brøl på god avstand. I trærne lever også frosker, iguaner og gekkoer. I elvene finnes pattedyr som sjøkuer og elvedelfiner, og av krypdyr finnes krokodiller og alligatorer, dessuten flodskilpadder. Av slanger som lever i elvene kan nevnes anakondaen, som kan bli 10 m lang. Av ferskvannsfisk finnes bl.a. lungefisk, elektrisk ål, som sender ut kraftige elektriske støt, og de farlige pirajaene. Midt i regnskogen lever bare få pattedyr på marka, men i de tilgrensende savanneområdene lever puma, jaguar, ozelot og flere mindre kattearter. Her finnes også hjorter, tapir, beltedyr, maurslukere, pampashjort, i fjellene brillebjørn, fjelltapir og stinkdyr. Og blant flaggermusene befinner de blodsugende flaggermusvampyrene seg. De er ikke så glade i menneskeblod, men foretrekker kyr faktisk. På marka smyger ekle kvelerslanger som kongeboa seg og mange giftslanger. Men de er ikke farlige. Tramp når du går, og de forsvinner raskere enn du kan få sagt vørterkake. For meg er det jo som vanlig fugler som fascinerer aller mest, og her er paradiset. Og man ser dem, fordi det er mange av dem. Nandu, ibiser, hegrer, gjeterfugler, hokkoer, duer, papegøyer i rikt monn. Her finnes araer, både blå, mørkeblå, røde og brillearaer, amazoner, caiquer og conurer. Så dukker både tukaner og kolibrier opp med jevne mellomrom. I savanneskogene lever. I de tropiske områdene vrimler det av insekter som termitter, bladskjærende maur og flere myggarter som garantert overfører tropiske sykdommer. Myggmiddel er absolutt på sin plass, og smør det rikelig utover. Dekk til armer og bein, særlig på kveldstid. Da er nemlig myggen svært aktiv. I dag finnes det mellom 500 ulike urfolkstammer i Amazonas. Man regner det som sannsynlig at disse stammene utgjør mellom 800.000 og en million mennesker. Hver stamme har sin særegne kultur, sin egen måte å organisere samfunnet på, egne språk |Alle disse folkene har sine spesielle kulturer og samfunnsorganisering, og snakker omtrent 300 ulike språk. I dag bor de fleste urfolkene i Amazonas langs sideelvene i små samfunn der størrelsen varierer fra én eneste familie og opp til noen hundre medlemmer. Flere av disse samfunnene tar nå i mot turister. Stort sett er dette et forferdelig fesjå, der man kommer inn i en familie og får se: ”So leben wir”, Ikke særlig lærerikt, men OK man får et innblikk i kulturen og på standarden på landsbyene. Det finnes fortsatt mange uberørte indianerkulturer i Amazonas. Indianere forvalter gamle tradisjoner, i harmoni med naturen. Etter hvert som det moderne samfunn trenger seg stadig nærmere, er det fare for at verdifulle skikker og verdifull førstehåndskunnskap om regnskogen utryddes. Med voksende tilflytting blir det plassmangel, slik at flere trenger seg inn på de lokale stammenes områder. Uansett hvilken årsak man vil legge vekt på for å forklare de store indianerkulturenes tilbakegang, er det klart at mange små jungelsamfunn raskt ble fortrengt av større befolkningsgrupper, da folk fra andre sivilisasjoner erobret området. De første europeerne drev brutal undertrykkelse og dermed ble mange samfunn ødelagt eller fortrengt. Det finnes likevel kontinuitet selv etter de eldste indianerkulturer. Indianske tradisjoner gjør seg sterkt gjeldende også på landsplan. Det viktigste vi kan lære av områdets urbefolkning, er at Amazonas natur er et mål i seg selv. Om den skal bestå i sin rikdom, skal den også behandles med respekt. Det er kanskje ikke meningen at dette området skal befolkes for tett. Det er bare plass til mennesker, i den grad de kan leve i overensstemmelse med naturens balanse. Mange av stedene du kan besøke i Amazonas er ganske uberørte og dermed vanskelige å komme til. Reiser du i Brasil er byene Manaus og Belém gode utgangspunkt for reiser inn i Amazonas. Manaus er mest spennende i og med at den ligger faktisk omgitt av regnskog på alle kanter. Her møtes to store elveleier. Det tilbys flyturer fra Manaus, som gir glimrende muligheter for fotografering. I mange av elvas bredere partier fins det øygrupper. Kanopadling er stort her, og det må man få med seg. Det er en god ide å ordne med guidete turer på forhånd. Du kan på ingen måte begynne med egne vandringer i Amazonas. Det finnes flere gode, nettbaserte operatører som ordner alt for deg, fra guider til lodger og utstyr. En rimelig jungeltur i Ecuador kan du få med lokalbuss fra Quito og med enkle lodger i jungelen. Men om prisen er gunstig, er opplevelsene likevel mange og du får jungelen på nært hold. Besøk i lokale landsbyer, vandring i jungelen, motorkano på elva, bading, gullvasking eller besøk på ”Animal Refuge” Amazoonico, der kyndig personale tar seg av skadede dyr er gode alternativer. De lokale guidene tilpasser aktivitetene til vær, vannstand og det du ønsker å se og gjøre. Seilaser nedover elva i kano uten motor passer både dag og natt. Om natten hører du jungellydene og ser ildfluer som lyser opp atmosfæren rundt deg. Ønsker man mer komfort kan man ordne med egen sjåfør og guide, være med en minibuss med noen få andre turister og gå kortere turer. Det finnes fine lodger og hoteller i jungelen man kan bo på noen dager og være med på dagsturer og dyreobservasjon til fots. Fra båtene kan man få fiske piranja.