Ja, så har jeg tatt skrittet da, og skal lage en liten sak på Arguineguin, Gran Canaria. Mange har mast om dette, så vær så gode - nå leverer jeg. Mitt eget forhold til Arguineguin kan beskrives som Arguineguin selv – delt i flere biter som ikke passer sammen og svært ambivalent. Da jeg reiste fra Arguineguin etter 1,5 år i det jeg ikke ønsker å beskrive nærmere, var jeg overbevist om at, nei – hit vil jeg aldri mer tilbake. Takk for meg, og takk for ingen ting. Men så reiste jeg tilbake da, og oppdaget at situasjoner man kommer opp i ikke alltid kan knyttes sammen til det stedet der man opplever disse situasjoner. Og så reoppdaget jeg hvor utrolig kule og snille mennesker jeg var blitt knyttet til, og hvor mye morsomt vi hadde å snakke om. Denne gangen i Arguineguin var en slags champion’s return – så mange hyggelig møter med folk , både nordmenn, østerrikere, tyskere og spanjoler. Maria i banken, kjære Line som driver med ADSL, Tove, Christine, Arvid, Mette, Geir, Jorge, Fritz, Jonnie - Neida, jeg er visst ikke ferdig med Arguineguin quite yet…. Så da tenkte jeg å lage en liten reisesak på godt og vondt om dette lille stykke Norge på Gran Canaria. Det er faktisk et lite stykke Norge, og dette lille stykket blir større for hver uke som går. De tyskspråklige føler seg squeeza, flere av dem jeg snakker med sier at nå er det bare Ola-Ola og brunost i Arguineguin, og den som ikke snakker norsk har ikke lengre noe å bestille der. Hver uke i sesongen, som begynner i oktober og slutter en gang etter påske, peises det på med flygninger fra over alt i Norge til Las Palmas. Det renner ut med folk i alle aldre på flyplassen. Her skal livet nytes i garantert sol, i saltvann, på stranda, på baren og på balkongen. Alt fra barnevogn til gåstoler står godt plassert ved bagasjebåndet, og turoperatørene pusher på for å få fraktet folk til hjembyen sin – Arguineguin. Titusenvis hver eneste uke – sild i tønne, og alle snakker norsk. Og alle som kommer fra iskalde dager i nord kan ikke vente til å baske seg noen uker i sol og sommer. Arguineguin er unikt sånn sett. Det blåser alltid en liten bris, som gjør sommerværet perfekt. Så fordeler vi oss, nordmennene på hoteller, leiligheter, langtidsopphold, kortidsopphold, besøke fastboende i Arguineguin, Puerto Rico eller i Maspalomas. De aller fleste bor i Arguineguin. Ikke noe å lure på en gang. Her finner man Norge slik mange skulle ønske at Norge var. Billig mat, råbillige restauranter, fri flyt av alkohol av alle slag, sommer hele året, tirsdagsmarked full av juggel og billige Grorudklær, norsk bar, norsk butikk, norsk restaurant, norsk TV og norsk frisør. Jeg lurer faktisk på disse norske butikkene hva de selger. En rask tur innom Spar supermarkedet i Arguineguin viste seg å tilfredsstille behovet for både Solo, Firkløver, Kvikk Lunsj, knekkebrød, flatbrød, rugmel, byggmel, melange margarin, norske rødbeter på glass, syltetøy fra Nora, Se og Hør, VG, Dagbladet og tre forskjellige brunoster for å nevne noe. Jada, Grandiosaen var også på plass i frysedisken. Og jammen var det ikke Krone Kaffe og Frielekaffe og Petterøes i hyllene også. Så jeg lurer, jeg som liksom er sånn globetrotter, som digger nye steder, nye kulturer og spennende mennesker – What to do i Arguineguin? Jeg tror Arguineguin har en del kvaliteter, en del spenning og mange kule mennesker. Man finner det bare ikke med en gang, men leter man litt, og bruker man tiden på de riktige menneskene – ja se da har man plutselig en god og givende ferie. Først. Klima. Man er garantert supervær. Jogge ute hver dag i flott terreng. Her jogger jeg på tomme strender, gjennom et par små spanske smålandsbyer utenfor Arguineguin, langt opp i fjellene til Gran Canarias indre, langs sosseAnfi og over Norsktoppen. Jeg kan jogge ute hver dag. Så finnes det utrolig mange gode restauranter i området. Beste nyvinning er Øresund. Hvem skulle tro det? Her er det fantastisk god mat, bedre enn noe annet sted i Arguineguin. En liten restaurant, rimelig Harry, men allikevel – skikkelig gourmetmat og store porsjoner. Så er det strendene, og de er langt fra overfylte. Det er deilig. Svømmehallen for den som vil svømme innendørs med innebygget miniSPA og treningsstudio for 2 euro! De lokale barene i fiskerlandsbyen må man få med seg. Skal du en en tur til Anfi del Mar, som jo er områdets flotteste sossestrand, må du innom El Cafe. et supert konsept med digg mat beliggende på strandpromenaden - servering fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Garantert vellykket! Så, de fastboende. Her bor Kreti og Pleti om hverandre. Noen er uføretrygda og jobber svart, andre har faktisk etablert seg og har flotte og ærlige jobber. Mette Brandt er en av dem med sitt fantastiske fotostudio i Puerto Rico. Hun er verdt å bli kjent med. Hun er en engel og råproff på å fotografere. Så har vi Arvid Nordal, som til nå har drevet Canarireiser. Han er en meget snill og omgjengelig person, som hjelper alle som trenger det. Slår av en prat med alle, og hjelper til der han kan. Han er ærlig som få, så dersom han kommer tilbake i business bør man satse på han. I Puerto Mogan bor og virker Edith Clausen. Hun har en egen kunstnerhule med atelier. Spennende og flink kunstner man bare må besøke. Dyrevennene, tyskere og østerrikere som hjelper herreløse hunder og katter. De jobber for dem, hver dag hele året. gir dem mat, nye hjem, tar dem med til veterinæren. Hver lørdag morgen arrangerer de loppemarked i Arguineguin til inntekt for samfunnets absolutt svakeste. Arguineguins spanjoler, det vil si de få som er igjen, er omgjengelige og hyggelige. Dersom du prøver deg på litt spansk går alt mye lettere. Da blir de veldig interessert, selv om de sikkert er drittlei alle nordmenn. For å si det sånn: I Oslo er vel ikke det mest eksotiske man kan tenke deg pakistanerne som bor i byen. På samme måte er det med nordmenn i Arguineguin – vi er ikke noe spennende for innbyggerne her. Ingen bryr seg om 17. maifeiringa vår lengre. Da stenges nemlig hovedveien til Puerto Rico for at vi skal gå i tog. For kanarierne er det helt i orden. Men de gidder ikke å stå langs veien å se på svette bunader og norske flagg. Det mest Harry i Arguineguin er Centro Commercial. Det er rett og slett en labyrint med en haug av tullebutikker, de fleste danske, norske eller tyske. Her finnes barer og bakerier, og gjenger av nordmenn som sitter og drikker sin kaffe eller øl. På Buster Bar er det fullt på tirsdag etter markedet. Da er der After Market – og fyllerør. Gratulerer med dagen! Ellers i uka er sjømannskirken god å ha. På sjømannskirkens terrasse har presten en skikkelig røykesalong, og alle er hjertlig velkommen til en sigarett eller 20. Ellers er det vafler, rømmegraut, gudstjenester og alle mulige slags arrangementer for nordmenn i utlendighet. Arguineguin sentrum er koselig. Små gater, små kafeer og barer. Og her hører man spansk. I hvert fall av og til. Og bystranda ruler. Her kommer veldig få turister. Deilig å føle at man er i utlandet for en liten stund. Joda, Arguineguin har sin sjarm. Og sola blir der. Det er garantert! Litt for norsk, men ellers det flott sted for en avslappende ferie.
top of page
På Salomonøyene og Vanuatu har befolkningen et helt eget ord som brukes kun for å beskrive øysamfunnets helt spesielle tradisjon, nemlig...
50
Klokken hadde passert 12 på formiddagen og hun hadde fått i seg restene av ginen som stod ved sengekanten. Einar hadde stukket av i...
30
Den observante leser sitter kanskje nå og lurer på begrepene flamsk og nederlandsk. For ordens skyld skal jeg klare opp i disse....
00
bottom of page
Comments