Beijing/北京

Beijing er vel mildt sagt en liten utfordring å presentere. Ikke fordi det er mangel på stoff, men fordi det er så enormt mye å si om denne fantastiske byen at det er nærmest umulig å begrense meg. Jeg har vært der 3 ganger, og hver gang har vært så full av opplevelser at hodet ble ovefylt. Det samme gjorde bagasjekvoten på flyet, 70 – 90 kilo overvekt ble behørig ”distribuert inn” på SAS ved hjelp av masse klær på kroppen, noen ekstra håndbagasjer i plastikkposer, hjelp av beskjedne elever som ikke var bitt av sossemerke og shoppingbasillen. Ja, sånn ble det – huset var fullt av DVDer, klær, sportsklær, dresser, sko, underbukser, sokker – you name it. Og alt jeg kjøpte er faktisk av normal kvalitet. Sjukt, men utrolig morsomt. Jeg var med Tae Kwon Dogruppa på Wang to ganger, og har vel aldri hatt så kul arbeidsdag noen gang som i Beijing. Vi bodde på Beijing Sportsuniversitet, og fikk en mottakelse av studenter og trenere man bare kan drømme om! Ingen kunne noe annet enne kinesisk, men det er utrolig hvor greit kommunikasjonen går med noen enkle hjelpemidler som ansiktsuttrykk, latter, smil, 10 ord på mandarin og hender og føtter. Alt fungerte strålende. Vel, nå er det ikke de oppholdene som skal beskrives her, men heller Beijing for deg som ønsker å reise til denne fantastiske storbyen. Og stor der den: Den inneholder intet mindre enn 16 millioner kinesere, og av disse snakker kanskje en million et slags engelsk. Så her er det bare å ta fram Kinesisk på reisen eller Chinese in two weeks og sette seg ned å lære noen ord. Vi kan begynne her med litt nerdekunnskap, som i hvert fall jeg synes er kul. Legg for eksempel merke til at Beijing skrives slik med kinesiske tegn: 北京. Betydningen av dette er nordlige hovedstad. Ikke noe spesielt med det kanskje, men i Asia er det faktisk en tusenårig tradisjon å kalle hovedstaden med himmelretningen den ligger. Derfor er tegnene for Nanjing 南京, den sørlige hovedstad, Tokyo og Hanoi skrives 東京, noe som da betyr østlige hovedstad, mens Seoul 京城 betyr hovedstadsbyen. Ja, nå har du lært et tegn da, nemlig: 京. Det betyr hovedstad.

Husk at mange av kineserne i Beijing faktisk ikke kan lese våre bokstaver, men at på veiskiltene brukes både tegn og ”pidjin”varianten av tegnspråket. Pidjin er rett og slett en transkripsjon av kinesiske tegn som gjør dem leselige for oss andre. Men, det er et problem hvis du skal forklare for eksempel drosjesjåfører hvor du skal. Jeg gikk rett i fella og ba om at resepsjonisten skulle skrive ned Silkemarkedet på kinesisk, sånn at jeg kunne be elevene mine om å skrive ned og huske hva det het i og med at vi skulle transporteres i drosjer. Der fikk jeg vite hvordan det er å være analfabet. Total analfabet. Jeg kunne jo ikke kopiere de tegnene slik at det ble riktig, enda mindre kunne jeg uttale dem. Resepsjonisten måtte skrive Silkemarkedet 20 ganger, en gang per elev. I snart 800 år, og gjennom fem forskjellige keiserlige dynastier, har Beijing vært hovedstad i Kina men historien strekker seg egentlig mer enn 3000 år tilbake i tid. Dette merker man i Beijing. Hele atmosfæren, museene, bygningene og menneskene. Her er det bare å ”suck up the impressions” . Beijing preges egentlig av alt man kan forestille seg av en storby. Her er enorme skyskraperområder, vestlige fast-foodsjapper, IKEA Kinnarps, Mercedes –Benz, men også – og dette er det råeste - herlige labyrinter av små smug der du finner små kafeer og butikker og massasjesalonger, der gjerne hunder, katter, en geit og en ku vaser rundt i gatene og skremmer sultne små kyllinger. Beijing kan tilby et enormt kulturelt spekter. Her er dukketeater, vanlig teater, kinesisk teater, akrobatikk, tryllekunstnere, fotmassasje til 20 kroner, kroppsmassasje, kinesisk akupunktur, fotsoneterapi og you name it. Og her er det mye, mye mer å holde på med. Beijing gjør et enormt inntrykk på alle. Den er så totalt forskjellig fra alt man vanligvis kjenner til og byr på helt spesielle utfordringer når man ønsker å reise rundt i den. Beijing er svært dynamisk og ikke minst er den tilpasningsdyktig. Man vet aldri hvilke mennesker, hvilken kunst eller hvilke opplevelser man møter rundt neste gatehjørne, og det er dette som gjør det hele til et enormt spennende eventyr.

De klassiske og helt nødvendige severdigheter man må ha sett, i hvert fall i forhold til folks forventninger når man har vært i Beijing er Den Forbudte By, Den Himmelske Freds Plass, Himmelens Tempel og Sommerpalasset. Den Himmelske Freds plass gir deg selvfølgelig følelsen av historiens sus og tanker om grusomhetene som skjedde her da studenter ble meiet ned av tanks, men når det er unnagjort må du bare ta en tur til bakgatene i området. I en av dem, og du kan gå etter lukta av stekt flesk, selger små gatekjøkken alt som det er mulig å putte i munnen. Stekt slange, kokte hundeføtter, slangeblod blandet med alkohol – her er det bare å bestille. Ved Den Himmelske Freds Plass finner man kommunistpartiets enorme hovedkvarter og parlamentsbygningen. Legg merke til at hver millimeter av plassen og området rundt er kjemisk fritt for forurensing. Intet tyggispapir eller sneip ligger i veien, og det er altså soldatenes oppgave å vaske gater og gjerder hver dag. Få med deg Maos mausoleum. Her ser du en balsamert Mao under et glassmonter. Sommerpalasset og Den forbudte by, der kinesiske dynastier har hersket og levd sitt luksuriøse liv, er en selvfølgelighet å få med seg, og en slående kontrast til det moderne Beijing. Det finnes turistbrosjyrer på engelsk, og flere av skiltene er på både kinesisk og engelsk, men jeg merket meg at engelsken er en smule mangelfull, og av og til helt uforståelig, så mitt råd er å sette seg skikkelig inn i historien og i severdighetene før du reiser. En annen helt briljant opplevelse er Himmeltempelparken. Du vil ikke tro det er mulig! Her står kinesere i alle aldre, fra ungdommer til eldgamle damer og menn og skaper seg lange liv gjennom sin daglige Taiji. Taiji er rett og slett mental trening med fysiske bevegelser. De henger i trærne, lager fektebevegelser, leker apekatter, gnir ryggen mot trærne, lager lyder, stuper kråke. Et fantastisk skue! I Dashanzi Art District (Factory 798) finner man et par hundre kunstgallerier, barer, kafeer, butikker og stemning. Her kommer Beijings morsomme mennesker, så bare det å sette seg ned å observere er verdt en utflukt. Man bør få med seg Den kinesiske Mur når man allikevel har kommet rundt halve kloden. Det går organiserte bussturer opp til en landsby cirka en times kjøring fra Beijing. Her får man vandre langs muren så lenge man vil, ta sine bilder , drikke kaffe og kjøpe souvenirer. Dette byggverket er jo enormt, og man ser hvordan det strekker seg langt av gårde, i buer, på kryss og tvers. Det jeg ble overrasket over var at muren aldri ble bygget som en rett mur for å forsvare mot inntrengere. Kineserne var lurere enn som så. Den ble bygget i sirkler, sikksakk, fram og tilbake, sånn at hvis fienden kom seg over på ett sted, møtte han muren på ny en kilometer unna. Og sånn kunne det fortsette.

Så kommer det helt, helt absolutt nødvendige – og dette kommer du til å digge vilt og hemningsløst. Markedene! Ta med deg Visakortet og dollar, euro eller yuan. Her skal pengene få bein å gå på. NB! Til Beijing reiser man alltid med en stor, lett og TOM koffert. Noe annet vil du angre bittert på. Første marked ut er Dongjiao Shichang. Dette markedet er for lokalbefolkningen, så her er det ikke så mange som tenker på å selge med ekstra fortjeneste til utlendinger. Markedet ser vel mer eller mindre ut som en søppelhaug fra litt avstand, men det er faktisk et ordentlig marked. Kaos råder med tusenvis av personer som dytter hverandre overende med pruting på en pakke te, en slange, et par kinesiske gullslørhalefisker, underbukser, sokker eller hva det skulle være. Nattmarkeder finnes også her. Donghuamen Night Market, som er åpent hver dag fra 17.00til 23.00, og her er det mye mat. Er man sulten egner dette seg meget godt. Og her har de alt det kinesiske kjøkken kan by på. Det interessante og oppsiktsvekkende er for øvrig at ingen i Beijing har noen gang hørt om Chop Suey eller de fleste andre rettene man spiser på Kinarestauranter i Europa. De bare ler når jeg prøver meg med det. I Beijing skal man selvfølgelig spise Pekingand. Den eksisterer. I tillegg kommer den fantastiske hotpot. Den er noe av det beste i matveien i denne byen. Man får tildelt en ganske pikant peanøttsaus og massevis av kjøtt og grønnsaker og nudler som man koker der og da i en slags fonduesak. Så spiser man. Og her blir man raskt en tjukkebolle hvis man ikke passer seg. Det er altså så godt at du aner ikke. Og kineserne – her er det så mye greier å passe på! God takt og tone for dem er at gjesten skal avslutte måltidet. Det betyr at de bestiller mer mat og slutter ikke å spise før gjesten er ferdig. Og dersom gjesten ikke skjønner det, fortsetter han å spise for å være høflig og så har vi det gående. Pinnene i risen må ikke peke mot noen, det betyr ulykke, og man skåler titt og ofte med risvin eller sterkere saker under måltidet. Kinesiske restauranter har alle bord med en glassplate på midten der maten står. Så snurres glassplaten sånn at alle får forsyne seg. Det står alltid en bolle hvitløk på bordet, og hvitløk kan man trygt spise i Kina. De opplever lukte de også, men de ser på den som positiv. De tenker om en som lukter hvitløk at: ”Han har gjort noe sunt for kropp og sjel”. Loppemarkedet i Panjjiayuan åpner til ugudelige tider i helgene, nemlig klokka 04.00 om morgenen. Er du der da vil du møte antikvitetsnerdene som saumfarer hver krik og krok blant selgerne, og i det momentet de finner noe av interesse begynner prutingen. Den kan av og til høres ut som en hanekamp og gjør jo sitt til at flere antikvitetshandlere kommer settende og ønsker å by. For meg personlig, men jeg tror veldig mange med meg er Silkemarkedet noe man aldri vil gå glipp av. Joda, det er en turistfelle og laget for turister – og utelukkende for oss. Men hvilket liv og hvilken røre. Og hvilket utvalg! Her er alt fra fake merkeklær med god kvalitet, til klokker, håndsydde dresser, massasjesalonger, mat, sko, briller, DVDer, vesker, kofferter. Alt- og alt er til 10% av norske priser, eller enda mindre. Men du må prute. Og er du god til det, og samtidig tuller litt med selgeren gjør du alltid et godt varp. Trickset er å gå rundt og finne ut hva minimumsprisen er. For eksempel kan Björn Borgunderbukser koste alt fra 15o kroner til 10 kroner. Under 10 kroner går ingen. Men da vet du at det er den prisen som er lavest. Det koster en times rekognosering, men deretter kan du det meste om minimumsprisen på det du er interessert i å kjøpe. Selv utenfor Silkemarkedet løper gateselgere rundt og selger sokker, luer, DVDer for enda billigere priser enn inne på markedet. Silkemarkedet er must! Og ikke bare en gang. Så når koffertene er proppfulle og håndbagasjen overstiger all logikk, hva gjør man? Overvekt er rådyrt, mange hundre krone rkiloen, så det er intet alternativ. Her kommer noen råd: 1). Reis med Finnair. De tillater 40 kilo bagasje dersom man avtaler på forhånd.

2). Har du gullkort på SAS får du ta med dobbelt antall kilo.

3). Pakk kofferten med de letteste tingene, og gi den et slack på 3 kilo over. Vanligvis bryr de ansatte på flyplassen seg ikke om et par kilo for mye. Det tyngste går i lommene på en av de tre boblejakkene du har på deg ved innsjekk, eller i noen ekstra håndbagasjeposer som innsjekkingspersonalet ikke ser. 4). Du kan sende en del som cargo, og dersom det er utstyr for sportsutøvelser eller saker du har trengt for arbeidsutøvelse i løpet av ditt opphold er det faktisk ikke dyrt. Men du må sørge for at klærne tilsvarer det du oppgir som grunn for privat cargo. Det nytter ikke med en haug av fake klær med merkelapper. Merk dessuten at tollerne på Gardermoen ikke er veldig begeistret for fakeimport, så fjern merkelapper, og ikke kjøp 40 stykker av samme t-skjorte. Artikler til privat bruk er som regel i orden.