Er det noen tvil om at et folkemord er et folkemord?

Natten til 24.april 1915 førte politiet flere hundre armenske intellektuelle, politikere og journalister ut fra hjemmene sine i Istanbul. De ble deportert, senere myrdet. De påfølgende årene ble så mange som 1,5 million armenere drept. De overlevende flyktet og ble spredt rundt om kring i verden. I dag er Vest Armenia kjemisk fritt for armenere, kanskje bortsett fra noen få «hardcores» som holder seg fast, men det er ikke mye igjen som tyder på at området var befolket av armenere før 1915.

Folkemordsforskere over hele verden jobber på høygir med det armenske folkemordet. Dreide det seg om etnisk rensing av armenere, eller var målet heller å fjerne alle som ikke var tyrkere eller muslimer i det store landet? I følge de aller fleste historikere, jurister og forskere i verden er det liten tvil om at de grusomheter som ble påført armenerne kan klassifiseres som folkemord. Dette var en planlagt masseutryddelsesaksjon for å kvitte seg med en hver armener. Et problem er selvfølgelig en mangel på kilder. Tyrkiske arkiver har i stor grad vært lukket til nå på grunn av debatten om hvorvidt det var et folkemord. De beste kildene har derfor vært tyske militærarkiver, og dem finnes det mange av. Tyrkiske myndigheter hevder hardnakket at det ikke dreier seg om et folkemord, ingen overgrep innrømmes, til tross for overveldende dokumentasjon på det siste. Og husk: Den første tyrkiske regjeringen etter folkemordet anerkjente, innrømte og fordømte folkemordet men det har visst tyrkiske myndigheter glemt. Tyrkiske myndigheter jobber intenst med historieforfalskning. Blant annet betalte den tyrkiske regjering det muslimske brorskapet i Egypt for å brenne svært viktige dokumenter som tydelig beviser folkemordet. Disse ble oppbevart på Institut d'Egypte, og har vært oppbevart der siden slutten på folkemordet. Demokratisk Jihad Partiets grunnlegger Sheikh Nabil Na'eem avslørte nyheten i et regjeringsmøte og la til at "de skyldige bør straffes." I henhold til informasjonen fra Kairo-baserte Veto avis, ville noen av dokumentene utvilsomt ha skapt en flodbølge mot Tyrkia i internasjonale domstoler. Na'eem understreket at Egypt må å straffe Tyrkia for denne statlige bestikkelsen av egyptere. Rapporten hevder arkivdokumenter fra Institut d'Egypte ble satt i brann 17. desember 2011, og de fleste av bevisene ble dermed destruert.

Folkemordshistoriker Donald Bloxham er ikke det minste i tvil om at dette åpenbart var et folkemord, og viser til deportasjonsordre, grusomme massakre og massedød. Det finnes en rekke argumenter for dette synet. Det ble ikke sørget for mat og husvære for armenere som ble deportert, soldatene ranet, voldtok og drepte. Marsjene gjennom ørkenen hadde ingen destinasjon. Armenerne skulle være borte fra jordens overflate før de kom til en eventuell landsby i Syria. Jurist Robert Geofferson har forsket i dette i årevis og er også krystallklar. Dette var et folkemord. Han utdyper sin forskning i sin siste bok: «An Inconvenient Genocide – Who now remembers the Armenias». God og saklig lesning – kan anbefales.

Et problem for Norge er at det finnes veldig liten ekspertise på dette. Jeg merker meg Ragnar Næss, som en av de ytterst få historikere i verden er med på å benekte folkemordet på armenerne. I utgivelsen «Folkemordenes svarte bok» i 2008 skriver filosof Ragnar Næss at det er lite sannsynlig at det forelå en omfattende utryddelsesplan fra tyrkiske myndigheters side. I likhet med tyrkiske folkemordbenektere argumenterer Næss med at massedrapet på armenerne skjedde i en tid med krig. Armenerne led riktignok store tap, men armenerne massakrerte også muslimer i området Næss mener at mange armenere var rene terrorister, og at det døde folk i hopetall på den tiden, ikke bare armenere. Bildet av «den syke mann» samt de kristne minoritetenes situasjon utgjorde de viktigste legitimeringene av europeisk imperialisme mot det ottomanske riket, skriver Næss. Ragnar Næss beskriver perioden 1820 - 1922 som en enorm katastrofe i Det ottomanske riket. Næss peker på at fram til første verdenskrig var det muslimene som ble hardest rammet av massakre Under første verdenskrig ble de kristne riktignok totalt sett rammet mer enn muslimene.

Nå er det vel kanskje ikke en konkurranse i hvem som hadde de fleste antall dødsoffer av kristne eller muslimer, eller om muslimer samlet sett var utsatt for etnisk rensning. I denne saken dreier det seg om spørsmålet om man kan kalle det som skjedde med armenerne fra og med 1915 og noen år framover for et folkemord eller om dette «bare» var en masseutryddelse. For de aller, aller fleste er det ingen tvil – og det burde vel ringe en bjelle når man ser at hele Vest Armenia per i dag er kjemisk fritt for armenere, når titusenvis av armenere kunne bevitne forfølgelsene og drapene, når tyske og amerikanske tjenestemenn, misjonærer og hjelpearbeidere alle taler med samme tunge: Her ble hundretusener massakrert på de mest bestialske måter. Det blir stadig mer interessant at Tyrkia gjør alt som står i deres makt for å benekte at dette har skjedd. Det er vel muligens sånn at de har noe å skjule? Hvem ellers vil bruke millioner av dollar på råflotte, amerikanske PR byråer for å sørge for at den amerikanske opinionen innbilles at armenere er noen slemme løgnere som beskylder Tyrkia for et folkemord de aldri har begått.

For øvrig, Ragnar Næss har fått sterk kritikk av Anton Weiss-Wendt, seniorforsker ved Holocaustsenteret. Han utdyper: - Det er en viss konsensus om at det var et folkemord blant forskere internasjonalt, men det finnes mange ulike meninger. - Når det gjelder Tyrkia snakker vi ikke om ulike tolkninger, men historieforfalskning pålagt av myndighetene, sier Anton Weiss-Wendt. Tyrkiske myndigheter vedgår at noen hundretusen døde i «humanitære deportasjoner» som måtte til for å avslutte armenernes samarbeide med rikets fiender i Anatolia, men de mener armenerne omkom av sult og sykdom.

En egen lov – straffelovens paragraf 301, brukes for å rettsforfølge tyrkere som kaller hendelsene for et folkemord. Tyrkias hardnakkede og feilaktige påstander har antakelig bidratt til at folkemordet på armenerne har fått så mye oppmerksomhet. Norges fremste ekspertise på det armenske folkemordet Bård Larsen, tar avstand fra argumentasjonen til Næss og mener at han tar helt feil. Her blander Næss lidelseshistorier for å få liknelsen til å gå opp, skrev både han og Weiss Wendt. Historiker Nik Brandal mener det er snakk om et folkemord slik begrepet må forstås i dagligtalen, og at det også er et folkemord slik den internasjonale rettstilstanden er i dag. Men han utdyper: - For tyrkerne blir folkemordstempelet opplevd som at man jevnfører dem med Nazi-Tyskland, noe mange mener står i veien for forsoning.

Orhan Pamuk, tyrkisk forfatter og Nobelprisvinner uttaler at en million armenere ble drept og nesten ingen tør å nevne det, bortsett fra ham selv. Siden har uttalelsen forfulgt ham. Den tyrkiske straffeloven brukes flittig – han har uten tvil fornærmet tyrkiskheten. Pamuk ble saksøkt av nasjonalistiske tyrkere som hevdet uttalelsen var en fornærmelse og krevde kompensasjon. Han ble siktet etter straffelovens paragraf 301, men siktelsen ble avvist etter press fra internasjonale støttespillere.

Anerkjennelse av folkemordet sitter meget langt inne for tyrkerne fordi det kan utløse gedigne erstatningskrav fra armenere som måtte flykte og mistet eiendommer i Vest – Armenia. Ikke minst må både Araratfjellet og andre områder kanskje tilbakeføres til Armenia. Et annet problem er at Tyrkia ble opprettet som ny, uavhengig stat i samme periode, og en innrømmelse vil sverte tilblivelsen av staten som gikk fra å være et multietnisk rike til å bestå av nær 100 % tyrkere. Det er veldig vanskelig å stå frem nå og si at vi tok feil i så mange år hevdes det fra mange tyrkere.

Så kan man spørre seg: Behøver man å diskutere dette - det skjedde jo for hundre år siden. Det finnes veldig mange gode grunner for at dette må opp på bordet, og dette må Tyrkia ordne opp i - og sørge for at armenerne får en unnskyldning og en skikkelig kompensasjon. Verken Tyrkia eller Armenia kommer videre dersom dette ikke blir behandlet på en skikkelig måte. Bare les dette som skjer i dag: I flere tyrkiske landsbyer kan man se følgende banner:

Skiltet som tyrkiske nasjonalister har satt opp i flere byer, blant dem Muğla sier"Det har vært 100 år siden byen vår har blitt renset fra armenere. Gratulerer med dagen! Vi stolte av våre forfedre." Kilde: Journalist Frede Geerdink Litt av en måte å minnes 1,5 millioner mennesker som ble slaktet ned for fote. Er det noen tvil om at dette folkemordet må anerkjennes og fordømmes - og ryddes opp i?