Johannes

JOHANNES Homseliv og homsebarer kan være så mangt. På overflaten er alt bare glitter og stas. Dragshowene ruller av gårde som en slags The Show Must Go On – forestilling som aldri tar slutt. Det konsumeres et umulig å angi antall liter alkohol hver eneste kveld. Man eats Man, Boy eats Boy. Det er ferie. Det er party. Her kan alle være seg selv. På godt og ondt. Det syder i solbrente og brunbrente vakre mannekropper. Lukten av dyre Eau de Toilette fyller et hvert tomrom i lokalene. Johannes er intet unntak. En hullete olabukse, basketsko og en hvit t-skjorte avslørte at Johannes hadde vært her en stund. Han var ikke solbrent, men gyldenbrun. Han hadde tydeligvis jobbet med soling for å få den riktige ”looken”. Øyekontakten sa noe om at han nok var interessert. Vi kom i prat. Han var lett å snakke med. Hadde mye på hjertet. Johannes var offisielt på businessreise for firmaet. Kona i Karlsruhe var hjemme med tre barn. Johannes kom aldri ut av skapet i sin ungdomstid. For ham var det helt utenkelig noen gang å gjøre det. Hans oppvekst var preget av streng protestantisk oppdragelse, og ektefellen ble nærmest valgt av mor og far. Veien er ikke alltid så lang fra pakistanske innvandrere med sine såkalte arrangerte ekteskap, tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg beundret hans åpenhet mot en vilt fremmed fyr som nærmest ved en tilfeldighet hadde dumpet innom Yumbosenteret en onsdag kveld. Johannes var og ble ulykkelig. Lyspunktene i livet hans var barna som han oppdro til å bli åpne mennesker med respekt for både muslimer og homofile som han uttrykte det og disse årlige turene til Gran Canaria der han ble kjent med homser som ofte befant seg i samme båt som han selv. Er det sånn, tenkte jeg? Har vi ikke kommet lenger i 2009?