En del besøkende på Svennie.no har ytret ønske om flere bad-experience reiser. Jeg har ikke så mange å ta av, men det er klart – jo mer man reiser desto større er sjansene for å oppleve noen få kjipe ting innimellom de overveldende kule tingene som skjer hvis man bare er åpen for nye og spennende erfaringer. Jeg har noen shithouse reiser på lager, og i og med at vi nå feirer julaften fikk jeg faktisk lyst til å dele en veldig dårlig erfaring med dere som har lyst til å le. Det er nettopp det som er så kult med dårlige erfaringer – de blir til parodier og revyer etterpå. Jeg kan le av dem i mange år etter at de inntraff. Jeg tar dem gjerne med i selskapslivet dersom det trengs. Tenk deg da, du er i sosseselskap og så kjeder du vettet av deg. Da er det alltid populært etter noen glass da selvfølgelig å komme inn på reiser, både de kule og de mer mislykkete. Denne deler jeg med interesserte nettopp fordi det er julaften, og fordi dette skjedde med meg for noen år siden. Det skulle faktisk vise seg at den dårlige erfaringen ble til noe veldig bra.
Høsten det året var jeg så heldig å bli tildelt et flott språkkurs i Spania, der både flybillett, opphold, mat og kurs var betalt fra EU. Det var et kurs med deltagere fra mange land, inkludert Portugal dessverre! For å gjøre historien kort; En portugisisk lærerinne, en brasilianer, en nigerianer og jeg ble bestevenner på det kurset. Det betydde at vi hang sammen hele tiden, koste oss med øl og mat, snakket og lo sammen. Resultatet ble en invitasjon til Braga i Portugal i julen. I og med at jeg den gang kjente lite til Portugal, og syntes at Tulipana (la meg kalle henne det) i grunnen var råkul, tenkte jeg at ja visst, hvorfor ikke reise til henne på juleferie. Da feirer jeg jul med henne og får se den lille byen Braga og sikkert mer av Portugal samtidig. Jeg bestilte billett, kom meg av gårde til Vigo i Spania der hun hentet meg på flyplassen. Hun hadde insistert på at jeg skulle bli i to uker, men jeg jeg nøyde meg vel med en.
Alt var supert da hun møtte meg. Hun hadde kjøpt inn kalkun, masse vin, frukt og grønnsaker og flere i hennes familie skulle komme på julaften. Hun fortalte at hun hadde en liten datter som gledet seg veldig til å møte meg, og en søster som var synsk. Joda, slett ikke verst tenkte jeg. Vel framme i hennes leilighet i Braga fikk jeg tildelt en sofa på verdens kaldeste stue full av røyklukt. Ikke akkurat det jeg hadde tenkt meg, men shit heller, man tar med seg skikken dit man kommer. Ikke noe dyne, nei vel, men et laken. Første natt ble et iskaldt helvete. Går det virkelig an at det blir så kaldt i Portugal? Helt jævlig. Og stua lukta røyk og røyk og røyk. Da jeg endelig sovna sto Tulipana opp og skulle røyke. Og Tulipana røyka ikke bare en eller to. Nei da, hun røyka tre på rappen. Til frokost var det en kopp kaffe med melk og en minikjeks. Så røyka Tulipana en sigarett til. Og enda en. Jeg begynte allerede der og da å tenke på en exit. En nødutgang. Dette er ikke noe blivende sted for en Svennie, tenkte jeg.
Så skulle vi ut i byen. Det regna og det var kaldt. Det var kaldt over alt. Selv inne på kjøpesentrene var det kaldt. Tulipana tok med datteren, la meg kalle henne Tulipanita. Jeg fikk streng beskjed om å holde Tulipanita på armen og passe henne mens hun kjøpte julegaver. I sentrum sa hun at hun ville møte oss om to timer, fordi da slapp jeg og Tulipanita å være med på julegaveshopping. Greit for meg, Tulipanita var en kul unge som bare snakka portugisisk og som sang «Twinkle-twinkle Little Star» på sitt morsmål om og om igjen. Jeg lo hver gang hun sa: «Brilla, brilla» - det betyr twinkle, men l’ene hørtes ut som om hun kom fra Fredrikstad.
Tulipanita og jeg føk rundt i Braga og fant de varmeste cafeene i byen. Hun fikk kake og is til det tøt ut av ørene hennes og jeg drakk så mye kaffe at jeg ble pissatrengt hele tiden. Tulipana kom bare to timer for sent, og både Tulipanita og jeg var gjennomfrosne. Men jeg hadde nå lært meg sikkert 200 ord på portugisisk siden sist, så det var ikke forgjeves.
Svennie blir ikke lett sur, og jeg var det fortsatt ikke. Men det skulle holde hardt den julen. Jeg tenkte stadig på nødutgangen fra dette her, og foreslo for henne at jeg kanskje skulle bestille rom på et hotell, i og med at hun vel ville ha stuen fri for overnattingsgjester. Da ble hun pottesur, og sa at det gikk da virkelig ikke an. Blir man invitert tar man det man får. Avslørt med andre ord. De tre dagene før julen ble ringt inn var kalde, kalde og kalde. Jeg bare frøs hele tiden. Uansett om jeg var inne eller ute. Jeg gjorde gode miner til slett spill, men etter hvert gjennomskuet hun at jeg ikke var veldig happy med situasjonen. Og nå dreit jeg vel i det også. Natten mellom 23. og 24. desember hadde hun invitert til fyllefest i min seng. Ja altså sofaen da. Det ramlet inn med røykende individer.
Dette var helt utenom. Så dro de fram spritflaskene og helte innpå. Ikke morsomt, overhodet. Joda, jeg drakk litt for å være en del av gjengen. Og så ble jeg forsøkt sjekka opp av en tjukkebolle mann. Da jeg avviste ham, ble Tulipana interessert. I meg! Det var i hvert fall ikke avtalen. Da de andre var gått hjem kom hun nesten naken inn på stua med en røyk i munnen. Hun la seg ned på sofaen oppå meg. Takk for meg. Nå var det nok. Tiden var inne for å lage en scene. Og den lagde jeg. Jeg krevde å få låne telefonen hennes. Hun dro ut kontakten! Jeg fikk ikke ringe noe sted. Så kalte jeg henne en «bruja». Det betyr heks. Det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg fikk en lusing.
Hva gjør man i en sånn situasjon midt på natta i Braga? Jo, man blir meget arrogant, pakker sakene og bruker de styggeste ordene man kan på portugisisk og supplerer med spanske. Og det er ganske lett å være sint på spansk. Poenget var imidlertid at jeg ikke var sint, bare veldig glad for at dette hadde skjedd. Jeg ville ikke fryse lengre. Jeg ville hjem til varm dyne og varm leilighet hos mamma.
Hun ba meg reise umiddelbart. Klokken var 0.5.00 tidlig på julaften morgen. Jeg grein meg til å få låne telefonen. Barnslige meg sa at jeg uler som en bikkje til du låner meg den. Da ga hun etter, og jeg fikk ringt til en venn i Oslo. Jeg ga beskjed om at jeg måtte ha hjelp. Jeg måtte få byttet flybilletten fra Vigo sånn at jeg kunne komme meg til Oslo tre dager før planlagt retur. Han skulle kontakte reisebyrået så snart de åpnet og sørge for at de ordnet noe for meg. Så var det ut på gata med kofferten. Jeg vandret ned til jernbanestasjonen og frøs og frøs. Hva slags sted er dette her hvor man bare fryser hele tiden tenkte jeg gang på gang. Jeg synes ikke Braga var noen fin by i det hele tatt. Takk som byr, jeg vil aldri tilbake.
Det gikk tog gudskjelov, til Vigo. Somletog. Først var det venting og venting og jeg frøs og frøs. Jeg tenkte kun en ting der jeg satt: Isslottet av Tarjei Vesaas. Det var kaldt og kaldere enn kaldt. Etter hvert tenkte jeg på Karens Jul av Amalie Skram og til slutt på Piken med svovelstikkene. Alt var trist, grått og kaldt. Utrolig hvor mye rart som raser gjennom hodet når man sitter der forlatt og kald.
Endelig kom toget, og der var det også kaldt. 4 timer senere, med stopp over alt, var jeg i Vigo. Jeg fikk tak i Ole John. Og han hadde ordnet billett. Fra Santiago de Compostela! Haiketur på julaften til Santiago. Endelig snudde ulykke til lykke. Verdens søteste vakre lille spanske dame forbarmet seg over meg og jeg fikk sitte i en varm BMW med pledd over meg helt til Santiago. Selvfølgelig fikk hun servert hele historien og hun lo så hun grein. Jeg måtte le jeg også. Vi hadde så god tone, at da vi kom fram til Santiago ville hun at jeg skulle bli med henne hjem og feire jul med hennes familie.
Besteforeldre, foreldre, 4 småbarn, og to hunder. Hvis jeg kan kose med hundene blir jeg med. Sa jeg. Da lo hun enda mer. Men jeg insisterte på hotell. Flyet hadde avgang første juledag, og hun insisterte på å kjøre meg til flyplassen. Det ble ikke noe hotell. Hun og familien bodde i et sossehus ! En diger sak med innendørs svømmebasseng, masse rom, kino og jeg vet ikke hva. Her var det varmt inne i huset. Og de hadde dyner. Jeg fikk mitt eget hotellrom, og fikk møte både mann, barn og resten av familien. Det ble ikke noe Oslo dagen etter. Det ble ikke noe Oslo på ti dager. Jeg bare ble sammen med denne flotte familien og fikk slappe av i senga foran en diger TV skjerm med alle mulige videoer jeg ønsket å se. Makan, dette var rått. Jeg lekte med både barn og hunder, svømmetrente i bassenget, fikk chamapagne til frokost. En elendig reiseerfaring ble til slutt en fantastisk erfaring. Og ja – venner for livet.
Det gikk en stund før jeg hørte fra Tulipana. Vi har snakket ut, og nå er vi venner. Nå ler vi bare av dette begge to. Og ja, hun vet at jeg skriver dette, og har godkjent det. Snakket nettopp med henne på telefonen. Hun mener at hun ikke røyka så mye, og at ja – jeg måtte vel forstå at hun ville noe mer med meg.
コメント