Kroatia (kroatisk; Hrvatska) har siden omkring 2000 hatt et kraftig oppsving i turisme landets nye hovednæring. Og det er ikke uten grunn. Det er Adriaterhavet som lokker, og man kan i grunnen skru tiden tilbake et par hundre år og tenke seg hvordan Italia var før masseturismens inntog, så får man et bilde av hva Kroatia er i dag.
Kroatene vet å ta vare på sine turister. De er hjelpsomme, morsomme og tar livet med ro. Ikke noe stress. Men de leverer det du vil ha. Kroatia var sammen med Slovenia den rikeste og mest industrialiserte delen av Jugoslavia, og rev seg i1991 løs fra unionen. Det endte med en blodig krig mot det serbisk-dominerte Jugoslavia Den startet med jugoslavisk angrep på Vukovar helt i øst og Knin i vest. Om lag 90 % av befolkningen er kroater og katolikker, resten er slovenere, serbere, ungarere. Kroatia er stort sett lavland, men verdt å merke seg at høyeste bosetning finnes på 1000 meter over havet. Her finnes en liten landsby som heter Begovo Razdolje, som har hele 48 innbyggere. Absolutt verdt et besøk. Kroatia er et kyst-og øyrike uten sidestykke – ja hvis man ikke regner med Hellas. 1185 øyer, holmer og skjær kan Kroatia skilte med, hvorav kun 47 er bebodde. 651 andre øyer er ubebodde og fritt fram for turister å kose seg uforstyrret på.
Dubrovnik er turistmagneten framfor noen langs hele den østlige Adriaterhavskysten. Ved havna at vi ser murer og bygninger fra den eldste delen av byens historie. Selv om byen ble rammet av et omfattende jordskjelv i 1667, ble de fleste byggverk og konstruksjoner fra middelalderen stående. Kysten er omgitt av klipper, bukter med strender og en rekke øyer. Øygruppa Elafiti ligger like nord for Dubrovnik. Det går det båter blant annet til den
vakre øya Lopud, og Cavtat, en idyllisk halvøy.
Hovedgata, Stradun er alltid travel, og er en del av den obligatoriske sightseeingen for de som ønsker å oppleve Dubrovnik. En spasertur på den gamle bymuren er også å anbefale. I byen finnes selvsagt et rikt utvalg av restauranter, butikker og kafeer. Dubrovnik består av trange smug, romantiske kafeer og barer, badestrender, brosteinsbelagte gater. Man føler seg henført til en helt annen tid. Nattelivet i Dubrovnik er også verdt å få med seg. Her der det fest til de tidlige morgentimer. Regn med å bruke de få kroatiske ordene du kan. Alle vil snakke med utlendinger.
Trogir har en lang historie, og byen ble grunnlagt i år 300 før Kristus. Siden den gang har byen gjennomgått ulike epoker med vekst, forfall, krig, beleiringer og eierskifter. En av de største turistattraksjonene,Kamerlengobrua med det tidligere tilhørende St.Markustårnet vitner om dette. I gamlebyen finnes mange historiske byggverk som vitner om Trogirs lange og dramatiske historie. Her finnes severdigheter som St. Laurentius Katedralen, rådhuset, byporter, St.Domenikuskirken, klokketårn og en rekke andre historiske bygninger. Bygningsmassen i gamlebyen er så kompakt at hele øya ser ut som en festning. I både den nye bydelen og i gamlebyen finnes rikelig med butikker og restauranter. I byen er det også et populært marked der du får kjøpt det meste av frukt, grønnsaker, landbruksprodukter. Hit kommer gamle koner fra omkringliggende områder, ja faktisk helt fra Bosnia-Herzegovina for å selge amt, klær og andre ting de måtte ha med seg. Pruting går bra! På Kroatias nordlige kyststripe finner vi Kvarnerbukta. Nær fastlandet finner vi øya Krk som med sine 409 kvadratkilometer er Adriaterhavets største øy. er lett tilgjengelig for turister. I nord er det broforbindelse til fastlandet, og øya har også egen Øya byr på et meget variert landskap og en rik historie. I nordøst finner vi den grunne og store bukta Soline med sine langstrakte strender. Her er stedet du kan finne din egen strand. Denne delen av øya er nærmest ubebodd. Sør på øya ligger byen Baska. Her er det tettere med folk og turister.. Byen kan skilte med en to kilometer lang badestrand mot det varme og klare Adriaterhavet. På begge sider av Baska domineres landskapet av hvite og nakne klipper. Hovedstaden Zagreb med sine 800.000 innbyggere ligger i innlandet, og tiltrekker seg ikke så mange besøkende. Det er synd, fordi Zagreb faktisk har en del å bidra med. Byen er for det første svært multireligiøs med -katolsk erkebiskop, gresk-ortodoks erkebiskop, protestantisk biskop og en storrabbin Zagrebs gamleby kalles «Gornij Grad» (Øverbyen) og inneholder mange gamle bygninger, Sankt Marks kirke, Parlamentet, Stenportan og Lortscaktårnet. Fra dette tårnet avfyres hver dag en kanonsalutt.
Comentários