Kypros

Kypros er Middelhavets tredje største øy, og har 800.000 innbyggere. Her presenterer jeg den sørlige, frie delen av Kypros – den lovlige delen. Det finnes en egen artikkel om den okkuperte delen og konflikten som førte til delingen av øya på hjemmesiden også. Her tar jeg for meg ferieøya Kypros med alle de gode opplevelser man kan få ved å ta en ukes tur til denne fantastiske øya som er så enormt rikt på historie, kultur, medmenneskelighet, varme, natur – men også blodige konflikter og hat. Det siste skulle man ikke tro i møte med menneskene på Kypros. Styrer man unna de verste turistopphopningene er dette en øy man lett forelsker seg i og reiser tilbake til gang på gang. Ja, selv pakketurister og partyturister reiser tilbake flere ganger i året.

Jeg behandler Ayia Napa og partyområdet øst for Larnaca i en egen presentasjon. Det første møtet man får med Kypros er gjerne den vakre byen Larnaca. Ved innkjøringsveien fra flyplassen får man øye på Saltsjøen der gamle koner går og samler salt. Saltsjøen er tilholdssted for store mengder trekkfugler, bl.a. flamingoer, som slår seg ned her om vinteren eller stopper en stund på sin vei nord- eller sørover når årstidene skifter. På den andre siden av sjøen ligger den berømte moskeen Hala Sultan Tekke. Innen Islam er Hala Sultan Tekke svært hellig. Den er en moské fra 1816 som markerer gravstedet til Mohammeds tante. Moskeen ligger noen kilometer sørvest for Larnaca, og er gratis å besøke, men du må gjerne gi en frivillig donasjon.

Pulsåren i byen er den lange strandpromenaden – Finikoudes, med sine palmer, restauranter og butikker. Her finner du også mye av Larnacas natteliv, som omfatter et par diskoteker, et par bouzoukiklubber og et hundretalls barer og puber. Promenaden strekker seg fra småbåthavnen og ned til det ottomanske fortet fra 1600-tallet. Bak promenaden ligger gamlebyen, som rommer småbutikker, barer og familiedrevne tavernaer hvor du blir servert kypriotisk husmannskost. I gamlebyen kan man også besøke Lazaruskirken. Ifølge legenden kom Lazarus hit etter at Jesus vekket ham fra de døde. Hvert år, 50 dager etter påske arrangeres Larnacas største festival; Kataklysmos. Den handler om at befolkningen trekker ned til sjøen og koser seg med å overøse hverandre med vann; visstnok til minne om Noahs heltemodige redningsdåd under syndefloden.

For å oppleve det beste av Kypros er det helt nødvendig å leie en bil, eller aller helst en moped eller motorsykkel. Det er faktisk en helt spesiell stemning å cruise rundt på veiene i Larnacaområdet, stoppe i små bortgjemte landsbyer og nyte en forfriskning mens man snakker med folket som bor der. Enhver landsby har sin sjarm og sin gode taverna, så her er det bare å velge. Det eneste stedet man bør holde seg langt unna er Lefkara. Ja faktisk både Pano og Kato Lefkara. Det er nemlig her noen banditter later som de har motorstopp. Du stopper bilen eller mopeden og dermed er du solgt. Han drar deg med til verdens kjedeligste butikk, og er veldig hyggelig og til slutt føler du liksom at du må kjøpe noen av disse ekle kniplingsduker eller gardiner eller hva det er, og sølvsakene de selger. Hold deg unna Lefkara, med mindre du er veldig glad i skrullenips.

Kun kort vei fra Larnaca ligger den lille landsbyen Pyla. Den ligger i FNs buffersone, og er øyas eneste landsby der gresk –og tyrkiskkyprioter bor side om side. Her kan du få smake det tyrkiske ølet Efes på byens tyrkiske taverna. Ellerhvis du vil ha gresk øl, så går du på den greskkypriotiske tavernaen. Her hersker ro og fred mellom befolkningsgruppene. Kypros er for øvrig full av opplevelser og mange muligheter for interessante utflukter. Hovedstaden Nicosia er absolutt verdt et besøk. Dette er en moderne by med pulserende liv. Innenfor bymurene finner man små håndverksbutikker, kafeer og barer. Sentrum innbyr til hopping. Man kan nå lett går over til den tyrkiskkypriotiske bydelen der livet er roligere og shoppingen billigere.

Paphos er Kypros' eldste by og ligger på Kypros’ vestlige kyst. Den er en rolig by med små butikker og businesser og en hyggelig lokalbefolkning. Den er oppdelt i en øvre og nedre del - Pano Paphos og Kato Paphos. Lokalbefolkningen bor i Pano Paphos, mens de historiske bygningene ligger i Kato Paphos . Langs den idylliske strandpromenaden nede ved fiskehavna er det alltid et yrende liv med de vanlige hyggelige kafeer, barer, restauranter og tavernaer. Vest for Pafos finnes en bortgjemt perle. For å komme hit må du enten sykle eller leie en Jeep. Veiene er smale og svært humpete. I juli og august kan stranden være avstengt, da den er vernet område for havskilpadder. I så fall fortsetter du bare vestover, hvor du helt sikkert vil finne din egen lille strand i en bortgjemt bukt. Lenger nord ligger Polis, som gir deg enda mer av det opprinnelig kypriotiske. Herfra kommer man lett til Afroditebukta, Petra tou Romio der det sies at den greske kjærlighetsgudinnen skal ha steget i land. Svømmer man rundt de tre klippene sies det at man blir ett år yngre for hver runde.

Det aller beste Kypros har å by på er Troodosfjellene. Her er det langt mellom vestlige turister, og kort mellom idylliske landsbyer. Samtlige har en lokal taverna, en bar, en markedsplass og en kirke. De fleste har et lite supermarked i tillegg. Her går livet sin vante gang fra dag til dag, og ingen bryr seg så hardt om hva som går eller kommer. Bøndene i Troodosfjellene bedriver sin business as usual, som de har bedrevet i hundrevis av år. Her dyrkes vin i store mengder, appelsiner, sitroner, tobakk og alt mulig annet som trives i Troodosfjellenes tempererte klima. Geiter og sauer er det massevis av. Her er stedet for den som vil bli kjent med kypriotene, som vil vandre rundt i vakkert fjellandskap, nyte utsikten, spise den ekte kypriotiske maten, bade i små, hjemmelagde badebasseng av sement, overnatte i en av de klostrene som tilbyr en natt eller to til «gi-bortpris». Troodosfjellene har enormt mange koselige landsbyer å velge mellom, og mange gode turstier for en aktiv ferie.