Liechtenstein

Liechtenstein er egentlig et helt unødvendig land. For tysklærere er det jo godt å kunne skryte av 5 tyskspråklige land i Europa i stedet for bare fire, men disse 380 sossete kvadratkilometer er ikke særlig mye å skryte av. Men, EØS-landet ligger nå der det ligger, innhyllet i høye fjell, med en bitte liten hovedstad og noen få landsbyer i tillegg fdet før det hele er over. Liechtenstein ser man best til fots. Da kan man kanskje bli en natt og går to turer. Men deretter blir det kjedelig. Da har du sett alt som er å se. I minihovedstaden Vaduz, som har færre innbyggere enn Eidsberg kommune råder en besteborgerlig landsbystemning. «Grüss Gott» sier busspassasjerene til sjåføren når de stiger av. Men det er en idyll med en skikkelig tjukkebolle lommebok. Svarte Mercedeser ruller gjennom gatene, det er en bank på hvert gatehjørne, og gågaten trafikkeres av menn i dress med blikket skjult bak svarte solbriller. Det er ikke for ingenting at Liechtenstein er kjent som et skatteparadis. De som jobber her betaler ingen skatt av inntekter inntil 600000 kroner. Etter det er satsen på hele 4 prosent. For turister er bitte lille Liechtensteinførst og fremst et sted man stopper en time for å få et land til påskrytelisten over alle land man har vært i. Hver eneste tuist besøker hovedstaden for å kjøpe souvenirer og sende postkort. Vaduz har frimerkemuseum og et eget passkontor hvor du kan få stempel i passet mot et gebyr på 5 euro.Den fyrstelige vinkjelleren er absolutt verdt etbesøk. Blant de mange bedriftene fyrstefamilien eier, er også denne lille vingården i Vaduz, ikke stort større enn en gjennomsnittlig skolegård. Her dyrkes druer av typene Chardonnay og Pinot Noir. Prøvesmaking koster 5 euro pr. person. De mest eksklusive vinene lages bare i 220 flasker. 24 av disse sendes direkte til slottet, resten selges i den lillebutikken. I Liechtenstein er alt fyrstelig. Vinkjelleren selger en fyrstelig vinserie, i kunstmuseet kan du se en fyrstelig samling, og turistbrosjyrenheter fyrstelige øyeblikk. Fyrsten residens, fyrstepalasset ruver over Vaduz,men her fåringen komme inn. Her bor nemlig fyrstefamilien, så her får man stå utenfor. Rett og slett. Resten av Liechtenstein består av noen praktfulle alpelandsbyer, akkurat like de man har i Schweiz og Østerrike, en restaurant på slutten av landet som heter Löwen som serverer liechtensteinske spesialiteter, hva nå det kan være, noen få kyr og et par skibakker. I nabolandene slipper man å få ørene opg øynene tutet fulle av fyrster meg her og fyrster meg der. Totimer i Liechtenstein er mer enn nok.