Madeira

Langt utenfor Afrika, langt fra Portugal med Kanariøyene som nærmeste nabo ligger den – full av grønne vekster, blomsterøya, Garden of the Atlantic. Madeira. 300.000 innbyggere klamrer seg fast til en svart klippe i havet på 741 kvadratkilometer. Den svarte klippen har utrolig mye å by på, så derfor mottar Madeira et enormt stort antall turister fra mange land hvert år. I og med at det aldri blir riktig kaldt, og aldri overopphetet på Madeira er øya attraktiv året rundt. På øyas sydside finner du de beste badeplassene. Noen strender finnes, men ikke lange sandstrender som på Kanariøyene. Det er mer rullesteinsstrender, og temperaturen i vannet holder minst19 grader også når det er vinter, men som regel er badevannet mye varmere. Nordvest på øya, ved Porto Moniz kan bølgene stå hardt på når det blåser.

Madeira har siden slutten på 1800-tallet vært et populært rekreasjonssted for voksne mennesker som ønsker seg et behageligere klima. Ernest Hemingway og Winston Churchill er bare to av mange berømte personer som var betatt av øyas vakre natur. Churchill har malt mange av sine bilder på øya. Ønsker du kun sol er heller ikke Madeira et førstevalg. Klimaet er behagelig, men med de høye fjellene er det ofte fare for litt tåke. Men ved havet, er det alltid sol. Madeira tilhører Portugal, er selvstyrt i de fleste anliggender og har eget parlament. Den lille øya Santa Porto ligger 37 kilometer nord for Madeira, og hører med i den selvstyrte regionen Madeira. På sydsiden ligger de ubebodde øyene Ihlas Desertas. Madeiras flyplass er en attraksjon i seg selv. Hit kommer bare erfarne piloter, fordi landingsstripa er kort, og her gjelder god presisjon for å lande riktig. Flyplassen hadde i mange år en veldig kort rullebane, og med fjell og hav rundt den, var den beryktet som en meget farlig flyplass. TAP hadde en stygg ulykke I 1977, og det førte til at flyplassen ble utbedret og landingsstripas lengde ble doblet. Rullebanen går nå ut i havet på store betongstrukturer. Dette er Madeira verdensberømt for, og de har vunnet flere priser for dette byggverket. History Channel har nå rangert Funchal Airport som verdens 9. farligste og som Europas nest farligste, etter Gibraltar. Men ta det med ro, ulykker etter 1977 har ikke forekommet. Funchal er Madeiras hovedstad og ligger sør på øya. Byen ligger bygd som et enormt amfiteater mellom grønne planter, trær og vakre blomster. Det vokser i Funchal. Her er det blomstertrær som preger området med vakre farger. Rundt om kring finner du bananplantasjer, flotte hager og små koselige butikker. Dette er ikke byen man reiser til for Sydenfylla, men byen du reiser til for ro og avslapning og skjønnhet. Dersom du allikevel ønsker en runde på bar, et diskotek eller enn nattklubb finner du selvfølgelig det i Funchal også, men de preger ikke atmosfæren. Turister i Funchal har tilbud om en aktiv ferie for dem som ønsker det. Badestrender er det dårlig med, men det er flotte havbasseng man kan bade i, eller direkte i havet fra klippene. Hvalsafari er populært, og som regel gis det garanti at man får se noen, ellers tilbud om ny tur. Paragliding arrangeres lett, golfbaner kommer som et skudd, du kan svømme med delfiner eller gjør som de fleste, surr rundt i Funchals gater, gå på kafé, nyt nydelig Madeiravin eller annen vin, og gjør litt småshopping. Et must i Funchal er markedet. Her bugner det over av grønnsaker, blomster og – det kuleste for non: Nyfanget fisk. Turister har forelsket seg i estrelicas, en kul blomst som holder seg godt. Disse kjøper de fleste med seg hjem som avskårne blomster. De vokser egentlig i Sør-Afrika, men på Madeira finner du blomster nær sagt fra hele verden. Klimaet er ideelt for blomster, spesielt fordi det regner ganske mye her. De mest spennende restaurantene finner du i gamlebyen - Prisnivået varierer stort etter hvor du bor og hvilke type restaurant du går på. Men på et vanlig sted koster en middag med litt drikke ca. 150 kroner.

Så er det sledeturen ned de stupbratte bakkene da. Forfatteren Ernest Hemingway beskrev en gang denne sledeturen fra Monte og ned til byen som sitt livs mest oppkvikkende opplevelse. Man diskuterer fortsatt livlig om han mente dette ironisk. Kurvsledene er intakt, slik de har vært siden engelskmennene innførte turismen på Madeira for hundre år siden. . Og førerne (carreiros) med dem. Stadig iført stråhatt, hvit skjorte og bukse.. Det går ikke veldig fort, så det er ikke så skremmende som man tror. Hit kommer de aller fleste i løpet av sin Madeiraferie, for å ta en titt på dette underlige fenomenet der turister kjører sleder bygget som kurvstoler med meier ned de asfalterte veiene. Går man spaserturen opp bakkene til Monte, er det en enkel sak å komme ned igjen. Det koster 20 euro å sette seg ned i tresleden. To menn må trekke, dytte, bremse den nedover stupbratte veier. Dette evenementet er en gammel tradisjon på Madeira. Man kan liksom ikke ha vært på Madeira uten å ha gjort dette. Når du kommer ned, kan du få kjøpt et bilde av deg selv i sleden. 10 euro takk. Men det de fleste tenker på når de hører Madeira er selvfølgelig vinen. I Madeira Wine Lodge i Funchal finner du vintønner og flasker av forskjellige årganger til stive priser. Selv prøvesmaking av sosseviner fra for eksempel 1938 koster 300 kroner. Da får du en liten nipp. En flaske blir 5000 kroner takk! Madeira Wine Lodge selger ingen viner yngre enn 25 år. I butikkene rundt om kring finner man de langt yngre årgangene til en langt rimeligere penge. Du bør også ta deg en tur til vinmuseet i Funchal. I et gammelt kloster med svalganger og hvitkalkede hvelvinger med madeiravin lagret på tunge eiketønner. Her er det smaksprøver og muligheter for gunstige kjøp. Fire hovedsorter av druer gir madeiraen hver sin søt- og tørrhetsgrad: Malmsey, den søteste, den halvsøte Boalen, den halvtørre Verdehlo og den tørre Sercial. Småbønder rundt på øya dyrker de forskjellige druetypene og stamper dem med nakne føtter slik man alltid har gjort på Madeira. På vinfabrikken gjærer den til sukkeret er omdannet til alkohol. Deretter sprites vinen opp og legges på eikefat. Der ligger den i 5 måneder og godgjør seg.

Det finnes mange turstier på Madeira, og mange kommer til øya nettopp på grunn av disse. Dersom man følger levadaene, opplever man det mest spektakulære ved Madeiras natur. Levadaer er vannrenner og kanaler langs fjellsidene, anlagt i tidligere tider for å sikre vanntilførselen rundt på øya. De første ble anlagt i 1490 av arabiske slaver. I dag utgjør levadaene 2150 kilometer. Noen er stupbratte og smale, andre behagelig brede og flate. Curral das Freiras en flott dal å vandre rundt i. Den kalles på godt norsk Nonnenes Dal, er omgitt av høye majestetiske fjell. Det seis at nonnene gjemte seg i denne dalen for å unnslippe sjørøverne som kom på 1500-tallet. Det gir unektelig fred i sjelen å vandre langs disse vannveiene. I det tempo man ønsker. I nærkontakt med naturen. Rundt hver sving finnes noe å se. Langs stien vokser oregano, laurbær, peppermynte, eukalyptus og evighetsblomster om kapp med utallige andre duftende og fargerike vekster. Og så kan jeg berolige alle med at det ikke finnes så mye som en slange eller andre giftige kryp. I og med at været kan skifte raskt på Madeira, sjekk luene til lokalbefolkningens menn: Henger øreklaffene på strikkeluene ned, tyder det på dårlig vær. Er de oppe, blir det fint vær.

Big Game Fishing er en sport som bedrives på Madeira, og der turister kan få være med. Mot betaling selvfølgelig. Du får aller først oppleve fiskemarkedet i Funchal der nyfanget fisk skal motivere deg til dagens økt. Her finnes alle mulige varianter av fisk, store og kjempestore er størrelsen på dem. Noen hundre meter fra land begynner fisken å bite. Blue Marlin er ofte målet. Den kan nå opptil 200 kilo og er en skikkelig sterk tjukkebolle. Du er ikke garantert å få den over ripa. Her må muskelkraft til! En annen båt kommer tøffende og filmer kampen mellom menneske og Blue Marlin. Ofte tagges den og slippes ut dersom mennesket vinner. Fisken er i ferd med å bli utrydningstruet. Taggingen viser neste fisker hvem som tok den. Turen koster cirka 1000 kroner hvis du vil fiske, 250 for den som vil være med å se på. Ta en tur til Camara de los Lobos, der satt nemlig Winston Churchill og malte fiskermiljøet. Hvis du vil se en av verdens styggeste fisker, den skremmende espadaen tar du en tur hit. Den måler gjerne en meter, ser ut som en slimål, spisst hode og har flere tenner enn man skulle tro var nødvendig for å spise seg mett. Merk deg ellers: Vinfestivalen i september, den storslagne nyttårsfeiringen, karnevalet i februar og blomsterfestivalen i april.