Det er mulig at Mauritius er en paradisøy, og ser man herligheten fra lufta før man lander blir du overbevist om at du skal tilbringe noen uker i paradis. Kritthvite strender, små pittoreske landsbyer i pastellfarger, en genuin miks av alle mulige folkegrupper, grønne krydderplantasjer, palmer og blomster. Jo da, ikke det verste sted i verden å reise på ferie til. Og det er nettopp det mange gjør. Mauritius oversvømmes av turister fra alle verdenshjørner til enhver tid på året. Luksushoteller ligger der på rekke og rad.
Store frokost og middagsbuffeer sørger for at maten tyter ut gjennom ørene på velfødde turister, og lokalprodusert øl tappes og tappes til det tyter ut av ørene på de samme turistene også. Mauritius er proppfull av deilige opplevelser. De fleste kommer for å sole og bade, men her er dykker og snorklemuligheter unike. Hele øya er omkranset av et flott korallrev, så du trenger bare å hive på deg badebuksa, badesko, dykkermaske og snorkel og så er du mitt i undervannsparadiset. Helt fantastisk. Dypvannsfiskebåtene står klare til å ta deg med ut – langt av gårde på 9 timers fisketur. Merlinen, den kule sverdfisken er alltid en del av fangsten. Den kommer av og til helt inn til korallrevet også. Men da skal man ikke kødde med. Det har vært et dødsfall på Mauritius da en fyr som ble litt nærgående faktisk ble spidda av en ilter sverdfisk.
Paradisisk ja, det er det. Du sipper iskald melk direkte fra nedkjølte koksnøtter, drikker cola med isbiter, sossevann fra Frankrike, iskaldt øl eller sjampis – alt er tilgjengelig for den vestlige turisten. Løfter man derimot blikket litt vil man merke seg at ikke alle har fått ta del i turistboomen på øya. Det er fattigdom i gatene i Port Lous, det er mange som tigger og ikke eier nåla i veggen. Allikevel har turismen hjulpet mange til et bedre liv. Arbeidsplasser har det blitt mange flere av, og med litt utdanning er sjansene gode for at man får man jobb. Mauritius har opp gjennom historien blitt påvirket av mange ulike kulturer og befolkningen og kulturen er en salig blanding av dette. Dette gjenspeiler seg blant annet i at flertallet av menneskene snakker fransk, valutaen er rupier og de kjører på venstre side av veien. Øya er på 2040 kvadratkilometer og har 1,3 millioner innbyggere Mange av dem er såkalte kreoler som er etterkommerne etter afrikanske slaver snakker créole, som er en salig blanding av afrikanske stammespråk, litt engelsk og veldig mye forenklet fransk. Det er så kult å høre på, og jeg får i hvert fall aldri nok av dette morsomme språket. Fransk-mauritiere er en annen folkegruppe som er etterkommerne etter de franske plantasjeeierne. De snakker et mer normalt fransk. Dessverre har mange av disse forlatt øya og slått seg ned i Frankrike eller Storbritannia der mulighetene for et rikere og bedre liv i sin tid var til stede. Kontraktsarbeidere fra India utgjør i dag flertallet av befolkningen! Derfor er Mauritius rett og slett en hinduistisk øy, dersom man lar flertallet avgjøre plasseringen religionsmessig. Indierne er tilpasningsdyktige og har lært seg créole, men seg i mellom har de innført enda et språk, nemlig bhojpuri som er et kreolspråk basert på hindi. Som om fransk, créole, bhojpuri ikke var nok, så snakker en god del tamil seg imellom – og hold deg fast: Øyas offisielle språk er ikke fransk, men like godt engelsk! Mauritius er i dag ett av Afrikas rikeste land, og det kommer av et arbeidsomt folk. Her er sukkerindustrien, finansinstitusjoner og ikke minst turisme. Dollarene ruller inn.
Den største byen er hovedstaden er Port Lous. Den sprer seg ut i alle mulige retninger, spesielt sørover langs Plaines Wilhelm. Her finnes massevis av småbyer som sakte men sikkert vokser sammen med Port Louis, sånn at vi får et slags Randstad Port Louis. Man ser ingen opphold før man er over i neste by, eller etter hvert bydel. Cirka en million av landets innbyggere befolker dette enorme byområdet. Det blir ofte sagt at Port Louis er stygg og uoversiktlig, at man lett går seg vill og at det er ingen ting å se der. Da sier jeg: Det er helt feil. Jo da, mena går seg vill, men det er da bare morsomt. Man er jo på ferie, og da må man ta seg tid! Og roter man seg bort er det mange vennlige sjeler som vil hjelpe. De vil hjelpe så mye at de ber seg selv til en lunsj, eller spanderer på deg, alt ettersom hvor mye penger vedkommende har i lomma. Folket på Mauritius er åpne og vil gjerne ha kontakt. Så kan du tullesnakke fransk, fordi créole er så grammatisk rotete at jeg tipper de som bruker det ikke bryr seg veldig hardt om du bøyer ditt eller datt verb etter reglene. Port Louis minne rom en bikube, godt plassert mellom fjell og hav, der folk løper rundt som travle bier for å få gjort ”business of the day – the right way”. Selve bykjernen har 100.000 innbyggere, og når alle disse + de andre som bor i de sammenvokste byene skal på jobb og mellom jobber er det ikke fritt for et massivt eksosutslipp, rush, køer, bilhorn som bråker. Det sammen med fuktighet og varme får kanskje koseturisten til å tenke på stranda og korallene, og å komme seg av gårde tilbake så fort som mulig. Port Louis bulevarder er overfylt av biler, busser og motorsykler. På motorsyklene sitter det opptil 3 personer + et barn, noen har hunden mellom beina, og en hadde til og med et lite esel mellom beina på motorsykkelen. Langs fortauene går fargerike kvinner i enten siste mote fra New York og Milano, eller godt skjult i siste mote fra Abu Dhabi eller Mumbai. Sarier i alle farger gir et inntrykk av flagrende gevanter som pryder fortauene. Caudan Waterfront er bygget for turister, og her er det shopping, kafeer, barer, restauranter. Og veldig hyggelig atmosfære. Her ligger øyas flotteste kasino for dem som ønsker å tape feriekassa, og stedet preges av både ungdom fra øya og flere indiske Bollywoodstjerner, som vi ikke kjenner uansett, men som er svært populære blant verdens indiere. Stilen ellers i Port Louis preges delvis av modernisme og del av gammel fransk kolonialbebyggelse. Regjeringens hus er et vakkert kolonialt byggverk, og befinner seg ved byens hovedplass, Place d-Armes. Byens største attraksjon er likevel det store markedet som rett og slett heter Bazaar. Du finner det mellom Faruk Street og Queen Street. Her selges alt og når alt er solgt kommer det mer av alt. Mat, klær, husgeråd, sko, legemidler, elektronikk, DVD – jeg vet ikke hva de ikke har her. Du trenger minst en dag for å se, og minst to dager for å shoppe. Pruting jada det må til. Legg merke til skiltingen. Vil du ha en god latter så les skiltene som viser hvilken gate du er i. Av og til er de på fransk, av og til på engelsk. Av og til bytter de fra fransk til engelsk midt i gata. Dersom du ikke behersker begge språk sliter du. Av og til er navnene helt forskjellige på de to språkene. I tillegg bytter fol kut gatenavnene selv! På kartet står det en ting, men når du kommer til gata heter den noe annet!
Mauritius er et eldorado for aktiviteter. Som sagt, alt som har med hav og strand å gjøre er helt fantastisk. Dersom man vil oppleve dyreliv er Casela Nature and Leisure Park å anbefale. Der finnes 144 fuglearter, kjempeskilpadder, tigre – og jaggu kenguruer! Parken er sånn at man får lov til å klappe og kose med en del av dyrene, og det er jo sympatisk for oss, men jeg er vel litt usikker på om dyra er overbegeistret for små barnefingre fulle av iskremrester som borer seg inn i pelsen deres hele dagen. Det er en restaurant i parken som serverer ulike europeiske og kreolske retter. Inne i parken tilbys en Mini-safari. Ofte en 4WD som kjører gjennom et lukket område der en rekke dyrearter lever mer eller mindre fritt, for eksempel sebra, emuer, antiloper. Vanilla Crocodile & Tortoise Park er også vedt et besøk. Her finner du banantrær, bambus, palmer og mer enn 1000 Nil-krokodiller. Og ikke minst en haug av vann – og landskilpadder. Jeg anbefaler kun ett museum på Mauritius, og dit drar du dersom du vil lære noe mer om liv og levned og historie på øya, nemlig, Aventure du Sucre, Beau Plan. Her får du lære om øyas 400årige sukkerhistorie, smake på forskjellige sukkertyper, få deg et glass rom eller flere og nyte en god middag på restauranten
Comentários