Nauru

Ekamawir Omo – eller hallo møter Naurus 12.000 innbyggere deg med når du ankommer verdens nest minste republikk, som har et areal på 24 kvadratkilometer. Nauranerne snakker både engelsk og naurisk og var for kort tid siden verdens rikeste mennesker. Naurus overflate og flere meter av overflaten var dekket av fosfat. Fosfatet var rett og slett gammel fugleskitt, og dette var en stor eksporthit som ble brukt til et meget effektivt gjødsel. Nauranerne trengte ikke å jobbe eller i det hele tatt anstrenge seg. Det ble til matauk, øl, TV og kos. Dag etter dag, år etter år. Folket endte dessverre til slutt opp på FNs liste over verdens største tjukkeboller, verdens mest diabetes 2befengte, og etter hvert på lista over land med svært lav gjennomsnittlig levealder. Stor grunn til bekymring med andre ord.

Det er svært få som reiser som turister til Nauru. En utgravet øy, en 19 kilometer lang vei som går rundt den panneflate øya, en ikke alt for fin sandstrand, en liten havn, et halvtomt supermarked og to små hotelerl er ikke nok for å lokke turister dit. Air Nauru har vært kreative for å lokke i hvert fall noen til å bli. De gjør et tre dagers opphold før det flyr videre til andre land i Stillehavet. Dermed får Naurus to hoteller fylt opp sengeplassene. Regjeringen som sitter i Yaren, landet har ingen offisiell hovedstad, satser nå etterhvert på turisme ettersom fosfatlagrene snart er tomme. På grunn av intens utvinning er de indre delene av øya ubrukelig, men kysten på 33 kilometer og havet utenfor med sine flotte koraller og fiskerikdom åpner for nye muligheter. Nauru var tysk koloni fram til etter 1.Verdenskrig, da øya ble australsk protektorat. Nauru har ingen egen valuta, men bruker australske dollars. Det er kanskje ikke så dumt med tanke på at sparepengene i landet snart er brukt opp.