New Zealand

New Zealand blir ofte kalt Guds eget land og Stillehavets Paradis. De aller fleste som besøker New Zealand ønsker å komme tilbake, og de skryter uhemmet av dette landet. Det er utrolig vakkert. Utrolig. Jeg snakker da både om natur, kultur, arkitektur, agrikultur, flora, fauna og menneskene. Det er spesielt! Man forelsker seg i alle elementene etter kort tid. I dette 250.000 kvadratkilometer store landet, med sine 4 millioner innbyggere er det så mye variasjon, så mange ting å nyte at et opphold her bør vare I minst 4 uker for å få med seg det essensielle. Så kan man alltids ta turen til den absolutt motsatte siden av jordkloden for å få med seg enda mer neste gang man har fire ukers ferie til gode. Jeg har selv vært der 2 ganger. Desperat ville jeg ha med meg alt på kortest mulig tid. Det var bare å glemme. I fell in love, og ble mye lenger enn planlagt. Dermed fikk jeg med meg mye. Men mye vil ha mer. New Zealand star så absolutt på den prioriterte reiselista. Jeg hører at folk som ikke har vært der sier at New Zealand ligner på Norge. Det er jo hyggelig det, og det stemmer til en viss grad. Men jeg vil påstå, bare til en viss grad. Skal det være noe sammenlignbart er det kanskje naturen på Sørøya som kan se litt ut som norske fjell og fjorder. Men det er mye mer som er forskjellig enn som ligner. Trærne og andre vekster er selvfølgelig helt forskjellige, byer og landsbyer det samme. Maten kan ikke sammenlignes, Bring Your Ownrestaurantene i hvert fall ikke. Klimaet kan kanskje sammenlignes litt på Sørøya. Der kommer vinteren i juni, og da er det snø. Dyrelivet er helt annerledes – og ja – jeg kan nevne i fleng. Det viktigste er nok demokrati, trygghet, like muligheter for alle, respekt, menneskeverd. Det står høyt i kurs i Norge, og det samme i New Zealand. Urbefolkningens rettigheter tilsvarer i rimelig grad, men jeg mener nok at New Zealand slår oss. Deres urbefolkning, maoriene har verdens beste minoritetsretter, og det vises dem enorm respekt med tanke på at alle New Zealands skolebarn må lære litt av språket deres! Før jeg i det hele tatt kommer i gang med dette paradiset i Stillehavet er det to ting jeg må forklare. Denne beretningen inneholder fakta og opplevelser generelt i New Zealand. Fugleliv, Nordøya og Sørøya har egne beretninger på svennie.no Jeg tar mål av meg å lage en fjerde som omhandler noen av de mindre øyene som tilhører New Zealand også, så følg med. Den andre viktige saken er rett og slett hvordan man kommer til New Zealand. Man kan gå på et hvilket som helst nettsted å bestille en eller annen billigbillett, via Asia eller USA, og det er grei skuring. Men mine opplevelser på Air New Zealand fortjener litt oppmerksomhet. Air New Zealand rute 1 via London, Los Angeles til Auckland! Den er bare helt sjuk! Makan til sossereise har jeg ikke opplevd, og den deles herved. Merk at en jorda rundtreise blir billigere enn tur/retur Oslo-Auckland eller Christchurch. Star Alliance, hvor for øvrig både SAS, Singapore Airlines og Air New Zealand er medlemmer har en god deal på jorda rundtbillett her. Anyway, flyturen fra London var med Air New Zealand rute 1, og med proppfullt SASbonuskort, var veien kort til å spørre om oppgradering til Business Class. Ikke for at det er et must, men så fikk jeg lyst på litt sosseliv, med sjampanje før take-off, gode seter og god plass. Det koster jo ikke noe å spørre, så det gjorde jeg. Og svaret var at jeg allerede hadde blitt oppgradert. Business Class all the way to Auckland. Det var altså mulig! Og ikke visste vel jeg at jeg var i ferd med å oppleve et døgn eller noe i sykelig luksus – a flight experience of a lifetime. Inn på flyet, og sete nummer 10, og der var det: En liten leilighet! Nei, jeg kødder ikke. Det var rått. En slags runding med lenestol i hvitt skinn, tjukkebolle puter, bord, stor TVskjerm, toalettmappe, sossehåndkle, stor plass, og en nedfellbar seng. I tillegg en stol til å slå ut i tilfelle middagsgjest. Jeg ble ikke stående der som et nek, men gled ned i skinnstolen, satt meg til rette for en deilig meditasjon, som seg hør og bør på alle mine flyreiser, men den gang ei. Der var verdens vakreste, søteste flyvertinne med den kule softe New Zealandaksenten som ville gi meg, ikke et glass, men en hel flaske sjampanje, en boks med isbiter og ferske jordbær. Prinsippet om meditasjon måtte vike inntil videre. Hvem kan motstå?

Flighten til Los Angeles tar 10 timer. Jeg trodde jeg hadde god tid til å nyte alt jeg skulle, men denne turen var over på null komma niks. Jeg var skuffet da jeg gikk ut i LA. Hadde jo ikke fått nydt noen ting nesten! Sånn blir man bortskjemt. Flighten var sykt luksus. Her var det xyp antall filmer å velge mellom, en svær privat TV- skjerm, dataspill, musikk i alle varianter, språkkurs, TVshow og alt mulig annet. Men allikevel, disse flyvertinnene som løp rundt som små robotdukker og vartet meg opp sent og tidlig var aller mest imponerende. Til middag var det tre retters, med en hvilerett innimellom. Og man fikk velge mellom to alternativer på hver rett. Viner ble servert til som gode sommelierer hadde anbefalt til hver rett, sprudlevann kom uavbrutt, og drinker etter alle kunstens regler med ferske frukter ble servert til dem søm ønsket. Jeg drikker ikke drinker, men akkurat der gjorde jeg vel nok et unntak bare for å få se på en av sossedrinkene. Etter middag ba jeg en av flyvertinnene om å re sengen min. Det gikk på 2 minutter. Vips så var leiligheten gjort om til et deilig hotellrom, med seng, pute og dyne og TV på senga med Bose høretelefoner som fjerner all flystøy. Sånn er det å være Kongen av Abu Dhabi eller et annet egnet sted tenkte jeg flere enn en gang. Mellomlandingen i LAX gikk smertefritt. Sossepassasjerne på Business Calss ble geleidet inn på en egen ventelounge. Der fikk vi dusje og spise enda litt mer før neste flight var i gang. Det var samme flyet som gikk videre, så resten avreisen ble en enorm kinoforestilling med hotte filmer, og rødvin, frukt og en deilig frokost før ankomst i Auckland. For den som ikke reiser business, eller ikke blir oppgradert, er Air New Zealands rute 1 allikevel en stor og småsossete opplevelse selv på turistklasse.

Auckland og andre spesifikke steder og byer i New Zealand vil bli beskrevet under North og South Island om kort tid. New Zealand er motorsyklisten drøm. Dersom du har lappen og har mulighet, la det ikke herske noen tvil. Dette er motorsyklistens hjemland. Her finner du utleiefirmaer som leier ut motorsykler for en ikke altfor dyr sum, og du kan lett leie på ett sted og levere på et annet. South Pacific Motorcycles finnes over hele landet, og forklarer de beste rutene for en god New Zealand motorbike tour. (Harley-Davidson, BMW, Honda, Triumph og Suzuki. Du velger fritt. Dersom du ønsker å “joine" andre turister eller fastboende finnes det kanaler for dette via internet, og disse utleiefirmaene hjelper gjerne til. For den som foretrekker bil er bilutleie rimelig, og det er nok en nødvendighet på feire i New Zealand. Visst går det noen busser fra by til by, men det blir mye unødvendig venting her og der, og mye dyrbar opplevelsestid går til spille.

New Zealand har også jenbanestrekninger. Når fortiden finnes det tre hovedstrekninger som er overtatt av private firmaer og de satser utelukkende på turister. Derfor går ikke togene hver dag, men har avganger tre til syv ganger i uka, avhengig av turistsesongen. Tranzalpinetoget går mellom Greymouth og Christchurch på Sørøya, og tar 4 timer. Her får du se det vakre landskapet som preger denne delen av New Zealand. Du kan nyte både vær, vind, lukter og atmosfære i en av de åpne vognene dersom du ønsker det. En fin liten togtur i et moderne og lekkert tog. The Coastal Pacific train – Picton, Blenheim and Kaikoura til Christchurch kalles ofte “A train journey along the edge of the world”. Reisen starter fra den idylliske havnebyen Picton og tar deg til Christchurch. Her får du oppleve Kaikourafjellene, den uframkommelige og tøffe kyststrekningen på Vestkysten av Sørøya. Også på dette toget er det mulighet for å sitte i en åpen vogn. Ofte ser man hval, delfin og pingviner fra toget. Nordøya har også sin togstrekning. Den går mellom Auckland og Wellington. Toget heter The Overlander, og reiser gjennom vakkert landskap med skiresorter, vulkaner, fjellandskap, elver og skoger. Absolutt å anbefale.

For å komme fra Nordøya til Sørøya tar man enten fly til Christchurch eller ferje fra Wellington til Pitcon. Dersom manmleier bil eller motorsykkel vil det nesten alltid lønne seg og levere denne tilbake i Wellington og så leie en ny i Pitcon på Sørøya. For all del, ikke ta den med over. Det koster flesk. Fergeturen er for så vidt verdt å få med seg, flott havstrekning mellom de to øyene. Tar et par timer. Selskapet som frekventerer strekningen heter Interislander Ferry. I New Zealand finnes alt fra nærmest tropiske strender, via urskoger, ville kystlandskap, is og snøbekledde fjell til vinplantasjer, blæbærenger, bringebærbøndegårder til tøffetryner sommdriver med verdens meste farts og galskapsfylte risikosporter. Her kan alle få utløp for det de måtte ønske. De snøfylte toppene som reiser seg over de turkise innsjøene på Sørøya er en enorm opplevelse. På Sørøyas Mount Cook ligger snøen hele året, og om vinteren åpner slalomløypene nedover fjellsidene her. I Fiordland møter stupbratte fjell havet. Landskapet er dramatisk så det holder. Milford Sound er stedet man faktisk kan komme til uten å måtte gå i dagesvis. Med bil får man en spektakulær kjøretur, og når man ankommer er utsikten enda mer spektakulær. Her er det ødeland og uberørt natur så langt man kan se i alle retninger. New Zeland har flere isbreer enn gamle Norge, Fox og Franz Josef er de største , og de befinner seg i Westland National Park. De daler på en måte rett ned i havet, og er et fantastisk skue!

Som om det ikke var nok at New Zealand parerer Norge når det gjelder fjord, fjell og isbreer, så kan New Zealand by på vulkaner, geysirer og varme kilder. Her er pottur hottere enn på Island, så hottur pottur finnes enda hottur her. Roturua med omegn koker, syder, lukter sulfur og bobler om kapp. Geysirer kommer til overflaten hvis man putter såpe i hullet, og man kan kose seg i dagesvis i de varme kildene og få full pleie og SPAbehandling av kyndige massører og massøser. Mount Tarawera sender av og til litt lava og litt askeskyer opp for å vise turistene at hun fortsatt er i stand til det. Det arrangere helikopterturer over denne og over Rotorua. Lake Taupo ble laget av en enorm vulkansk eksplosjon for tusenvis av år siden. Tongariro National Park er dominert av tre vulkaner, Tongarino, Ngauruhoe og Ruapheu. Alle disse er fortsatt aktive.

Ettersom New Zealand ligger så langt fra alt mulig annet her i verden, er selvfølgelig plante og dyrelivet helt unikt. Det er meget strengt hva man kan ta med seg inn i landet. Mat og drikke er strengt forbudt, og man blir sjekket nøye. Frø og sporstoffer gir høye bøter og fengselsstraff, det samme gir for eksempel dyr og deler av dyr. Dette er det gode grunner til. Man er pinlig klar over at importerte planter og dyr har ødelagt habitatet for de endemiske artene (de artene som har funnets på New Zealand bestandig og er unike for New Zealand). Flere arter har blitt utryddet på grunn av at maorier og europeere har innført alskens dyr og planter de bare måtte ha med seg. Kauritreet er et av verdens høyeste trær, og kan observeres og klatres i i Waipoua Forest i Northland. Marine dyr som pingviner, seler og sjøløver fyller strendene i på Otagohalvøya. Otagohalvøya er også kjent for albatrosskolonien. Pingviner kan man også se midt i Wellington. På en av bystrendene kommer de små søtingene for å legge egg og for å ruge dem ut. Da stenges veien forbi stranda i en periode. Den europeiske elveørreten er satt ut i New Zealands elver og trives utrolig godt. En haug av fluefiskere renner ned New Zealand hvert år for å prøve lykken. Det er tydelig at de ikke er så sugne på å spise fisken. De fanger den nemlig med fluekroker, vrir og vrenger kroken ut av munnen på den, for så slippe den ut igjen. Nærmest som å gå på tivoli og prøve sånn magnetfiske i fiskedammen. Men OK, fluefiskerne skal ha cred for at de lar fisken leve.

Se ellers mer om New Zealands fugler under den artikkelen på denne hjemmesiden. Det som man ikke skal glemme er at New Zealand har blitt en stor og viktig vinprodusent. De kom snet i gang, men har jaggu hevdet seg på linje med sine naboer i Australia, viner fra både California og Sør Afrika og jaggu fra Europa også. Vinene er kjent som viner som trenger et noe kjølig klima for å bli best, for eksempel Marlborough Sauvignon Blanc. Det finnes Chardonnay, Pinot Noir og Merlot. Hawke’s Bayvinene fra Nordøya er utrolig gode. Der får du rødvin også. De store vinområdene finnes på Sørøya rundt Nelson, og Otagodistriktet på Nordøya. New Zealenderne er en gjeng med veldig hyggelige, åpne og ærlige mennesker. På gårdene rundt om kring kan man når som helst plukke de bærene, grønnsakene og fruktene man trenger, for så å legge igjen penger i Honesty Box når man drar derfra. Ingen lurer noen, og systemet fungerer. New Zealand har en kultur for å ta vare på folk og for å være gjestfrie. Og det er de. Jeg tro bare jeg har møtt en surpomp på New Zealand og han var fra Europa. New Zealendere er jo europeere, maoriere, afrikanere og asiater i en salig blanding. I dette landet er det harmoni, og samfunnet fungerer. Det er rett og slett deilig å være der.