Nord-Korea følger Kim-Il-Sungs egensnekrede politiske filosofi, Juche eller selvberging. I tillegg styrer Kim-Il-Sung etter prinsippet militæret først, Songun. Offisielt avholdes det valg med jevne mellomrom, men det finnes kun et alternativ å velge. Den politiske makten er alltid plassert hos Koreas Arbeiderparti Menneskerettighetene respekteres også. Det vil man se dersom man leser landets konstitusjon, og ellers lukker øyne og øre for alt som måtte komme fra Nord Korea. Mellom 150 000 og 200 000 nordkoreanere sitter i konsentrasjonsleire der alt fra homofile til politiske fanger samt dennes familie i tre ledd fengsles og settes til tvangsarbeid selv for den minste systemkritiske ytring. Her gjelder det å passe munnen sin! Landet forsøker å være selvforsynt, Juche. Det betyr at folk sulter og sulter. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble pengekrana skrudd kraftig igjen, og Nord Koreas selvbergingspolitikk ble for alvor selvberging i begynnelsen av 1990-tallet. Landbruksproduksjonen dekker langt fra landets behov for mat. Det er ikke nok ris til alle en gang! Selv ikke soldatene får nok mat i Nord-Korea. Avhoppere kan fortelle at soldatene er underernært. For en stund siden var en japansk journalist på undergrunnsbesøk i Nord Korea, og lærte at en del arbeidere var satt til å bygge en jernbane som var en gave fra diktatoren Kim Jong-Il til sønnen, Kim Jong-Un. Jernbanen skal være privat og brukes av familien til Kim Jong-Un. Verdens matvareprogram fastslår for øvrig at seks millioner nord-koreanere er i akutt fare for å ikke få nok mat. Mobiltelefoner med andre numre enn nordkoreanske, internett og vestlige magasiner er strengt forbudt. Nord-koreanerne lever i en slags tro på at deres leder handler ut fra folkets beste og kritikken mot regimet er minimal. Den som kritiserer vet vi jo hva som skjer med, så dermed stilner kritikken . Gjennom stadige massedemonstrasjoner og enorme show ser man hvordan regimet tenker og ønsker at folk skal tenke. En total ensretting. Arirang, verdens største show med over 150.000 deltakere vitner om et godt fungerende propagandaapparat som sørger for at hver eneste deltager fyller en minimal funksjon og blir redusert til nærmest ingen ting dersom helheten forsvinner. For å få visum til Nord Korea trenger man å bestemme reiseruta i detalj på forhånd, sende inn en søknad til det statlige turistbyrået KITC, og deretter søke ambassaden om visum. I teorien skulle man da få innreisetillatelse. I praksis betyr dette at du kjøper en pakke av et reisebyrå som samarbeider med KITC. Dermed ordner de alt. Dersom du er i Kina kan du kjøpe reisen direkte derfra, og da blir det billigere enn fra et vestlig reisebyrå. Man kan reise i gruppe på flere, eller individuelt. Uansett, en pakke må du ha. Pakken inkluderer alt du trenger, guider, sjåfører, alle måltider, opphold på hoteller, inngangspenger til attraksjoner og så videre. Korea Konsult i Sverige kan anbefales som kontaktpersoner. Før du reiser bør du tenke på å ta med et par sett med ordentlige skjorter og bukser. Koreanerne kommer ikke til å nekte deg å gå rundt i olabukser eller shorts, men du kommer lengre med guidene og med folk du møter dersom du er litt ”dressed up on certain occasions” Kommer du til Kim Il Sungs mausoleum blir du nektet adgang dersom du går upassende kledd. Ta med små sedler med euro, dollar eller sågar kinesiske yuan. Det er hyggelig med litt tips til guider og sjåfører, og i Nord Korea kan du glemme minibanker. Valutaen de bruker, Won, får ikke brukes av andre enn innbyggerne selv. Kanskje enda bedre enn tips er vestlige gaver til folk du ønsker å i en oppmerksomhet. Sprit, sigaretter, parfyme eller sjokolade er svært populært. Men husk å være diskret. Det er forbudt å motta gaver, men alle vil ha! Stapp for øvrig ikke kofferten full av vestlige varer. På Pyongyangs flyplass finnes verdens mest effektive tollere når det gjelder detaljsjekk og god tidsbruk. Alt du har med blir nøye skrutinisert, og du må regne med lang ventetid. Glem mobilen din, den må du legge igjen til oppbevaring, men du får den tilbake når du reiser hjem igjen. Etter sjekkregimet møtes du av to guider og en sjåfør. De følger deg gjennom hele oppholdet. Glem alenetid – de er der hele tiden! Et opphold i verdens siste stalinistiske diktatur er som å oppholde seg i George Orwells roman 1984 . Landets formelle leder til evig tid er ikke Kim Il-Jong, men hans far Kim Il-Sung som døde for 16 år siden! Nordkoreanerne er et plaget folk. Derom hersker ingen tvil. Men som turist får man VIP-behandling og man blir vist det beste de har å by på. Alt er trygt og greit, men man må ikke utfordre skjebnen ved å si ufordelaktige ting. Gjør som guidene sier og ikke prøv å omvende dem. Guidene er gode i engelsk, og er åpne for diskusjon. Pass bare på å ikke går for langt! Og for all del, ikke bli opphisset. En koreaner ønsker ikke at verken du eller han skal miste ansikt. Det gjør dere begge to dersom du blir opphisset. Guidene er godt trent, og komme rikke til å hisse seg opp. Det er derfor vanskelig å lese ansiktet og kroppsspråket. Som i flere andre asiatiske kulturer liker ikke koreanerne å si nei. Du vil derfor oppleve å få unøyaktige og feilaktige svar som kanskje ikke stemmer helt med virkeligheten. Konsentrasjonsleirene brukes ikke på ulydige turister, og de kaster deg ikke ut av Nord Korea selv om du tar bilder på ulovlige steder, men det blir ikke nødvendigvis noen hyggelig tone mellom deg og guidene. Det er en sak du skal være svært oppmerksom på: Dersom du snakker nedsettende om Kim Il Sung, eller viser at du ikke liker ham når du ser portretter av ham, kan politiet være raskt på pletten. Spill rollespill! Det forventes f eks at du bukker for Kim Il Sungs legeme i hans mausoleum, og legger blomster ved og bukker for den enorme Kim Il Sungstatuen i Mansuade. Som regel legges de første dagene av oppholdet i Nord Korea til hovedstaden Pyongyang. Byen er vakker og kjedelig, og bærer tydelig preg av mangel på penger. Det er masse folk på gatene, ikke særlig trafikk, mange grønne parker med ordnede blomsterbed og trær i pene rekker. Her finnes også noen få karaokebarer og noen få restauranter. Du kan til og med få kjøpt pizza. Den koreanske risvodkaen Soju er god å ha når du skal bli kjent med de litt reserverte nordkoreanerne, eller det sterke, men gode Taedongølet. På din tur i Pyongyang vil du helt sikkert se Mangyongdae Childrens Palace. Dette er Nord Koreas største og mest proffe musikkskole. En gang i uka har Visitors’ Day, og da er alle velkomne til å se på deres flotte show, og å være tilskuer til utvalgte undervisningssekvenser. Nivået er svært høyt, men så er det lange skoledager og streng øving sent og tidlig. Oppvisningene er verdt å se, og er imponerende. Men man kan jo tenke seg hva disse små ellers går glipp av som våre barn i Norge får gleden av å oppleve i siin oppvekst. Så kommer det alle må, enten du vil eller ikke. Det er nemlig et besøk i Mansudae Memorial Palace. Her ligger Kim Il Sung balsamert, og husk han er Nord Koreas evige president. Mausoleum. Du må bukke tre ganger for Den "Evige Presidents" kadaver. Andre ting man kan be om å få se er et av showene som vises når det er merkedager i Nord Korea. Alltid enorme folkemengder og forrykende show med farger, musikk og så videre. Grensa mellom Sør og Nord Korea er anbefalt. Panmunjom er stedet man får mulighet til å oppleve den demilitariserte sonen mellom Nord og Sør Korea. Dette er rett og slett en psyko opplevelse. Her står det soldater i givaktstilling klare til å fyre av skudd. Du blir fulgt med argusøyne fra begge sider. Som regel får du som turist også mulighet til å se det koreanerne kaller "The International Friendship Exibition" i Myohyangsan. Her finner du enorme fjellhuler med en haug av kitschy gaver som Kim Il-Sung og Kim Jong-Il har fått av sine såkalte venner i utlandet. Her er både firmaer og organisasjoner representert, både reelle og en del de tydeligvis har funnet på selv. Her finner du over 200.000 gaver!!
Comentários