Pisco

Vel nede i Pisco fylte jeg lungene med frisk havluft og vi sjekket inn på nærmeste hotell. Nå var det på tide å hvile. Tenkte vi. I resepsjonen stod José og gliste. Jeg tenkte: ”Tørk vekk det gliset og gi oss et rom”. Han ga oss rommet og samtidig tilbus om å vise oss Pisco og hvor vi kunne få billetter til billige turer på Islas Ballestas og Peninsula de Paracas. Jeg orket ikke tanken på det, men så hører jeg godeste doktor Petter takke ja tusen takk, det vil da så gjerne.” Så her var det bare å følge opp. Det skulle vise seg at José var en artig skrue med en litt trist historie å fortelle. Vi fikk se Piscos illeluktende fiskemelsfabrikk og en haug av lokale barer. Han puttet i oss det ene glasset med Pisco – den lokale druebrandyen til vi alle var rimelig susete. Så kom betroelsen. Ut av skapet. Gutten var homofil. Ja vel tenkte jeg, det har jeg skjønt for flere timer siden. Big deal. Men det oppsiktsvekkende i Peru er at menn til tider har sex med menn. Det er en del av machokulturen kunne han avsløre. Det vil si – de har akt4iv sex med homofile menn. Ikke med hverandre. Machoheteroene må være aktive – altså utføre samleie – enten analt, oralt eller mellom lårene. På homsen. José var byens eneste åpne homofil. Han hadde aldri hatt noen fast kjæreste. På neste bar satt allikevel alle kjærestene hans. Han forklarte oss at han hadde hatt sex med dem alle sammen. All of these men… Politimannen, brannmannen, fiskeren, kjøpmannen og el gordo (tjukken) der borte- todos! Jeg var stum Det var Petter også. Homofile i Peru er langt nede på rangstigen. Men de er OK å ha sex med. Alle disse mennene var gift og hadde barn. De måtte jo være heterofile hele gjengen. Dette var ingen homsebar. José forklarte at de var greie med ham. De mobbet ham ikke. Men de krevde av og til sex. Han hadde noen favoritter. Jeg skulte bort på tjukkebolla i hjørnet og på sportsmannen på bordet ved siden av. Jeg skjønte godt hva José mente. Til tross for at José var vokst opp i Pisco hadde han aldri vært verken på Islas Ballestas eller på Peninsula de Paracas. Jeg tok på meg spanderbuksene og ba ham velge seg en av kjærestene for en utflukt dit dagen etter. Han tok med seg sportsgutten under påskudd av at han var arbeidsløs. Jeg visste at tjukkebolla var det også. Vi hadde en super dag – minibuss til Peninsula de Paracas, motorbåt ut til øyene. Her fikk vi se det turkisblå vannet med tusenvis avsjøløver, millioner av skarver, pelikaner og havsuler – og sikkert mange flere fugler jeg ikke kan navnet på. Motorbåten tøffet sakte av gårde og dagen ble svært hyggelig. Turen fortsatte da vi kom tilbake til Paracasområdet. Der var det en minibuss som tok oss med for å se pelikaner, flamingoer og humboldtpingviner. Tilbake i Pisco spanderte jeg middag. Petter tok sjansen på Cheviche- den rå limemarinerte fisken. Jeg spiste helstekt marsvin igjen. Det vil si - Petter fikk nok litt cheviche i halsen da gutta fortalte at det hadde brutt ut koleraepidemi i området på 1980-tallet. Dette skyldtes rå fisk. Petter husket plutselig at han hadde lest om det. Det var ikke bare i Pisco nei, men i hele Peru. Halve fisken ble igjen på asjetten.