Tasmania

Tasmania ligger 240 kilometer sør for Australias fastland, adskilt av Bass-stredet. Staten Tasmania inkluderer øya Tasmania og en rekke andre omkringliggende øyer. Innbyggertallet er 500.000 og arealet er på størrelse med Irlands, 65.000 kvadratkilometer. Det unike med Tasmania er at hele 36 % av øye er naturreservat, at man ikke har hørt om forurensning av noe slag, at mat og drikke ofte er lokalprodusert og av ypperste kvalitet og at veiene til et hvert sted er svært gode, så en leiebil her er gull verdt. Med svært få turister er prisene betraktelig lavere i Tasmania enn for eksempel på Gold Coast og i de store byene. Og det beste av alt, her får du virkelig en ferie du sent kommer til å glemme.

I denne delstaten er det god plass til både kenguruer og koalaer, og besøker man en av de mange nasjonalparkene er man nærmest garantert å møte på flere i løpet av en relativt kort tur. I tillegg kommer den unike tasmanske djevelen, Tasmanian Devil. Den er dessverre utrydningstruet på grunn av en smittsom kreftsykdom. Men her settes alle kluter til for år redde den. Flere av de friske har blitt fraktet til fastlandet for å sikre arten. I de unike grottene rundt Mole Creek kan man fra tid til annen oppleve nebbdyret og se edderkopparter som kun finnes akkurat her. Tasmania bærer preg av å ha vært britisk. Øya er nok det mest britiske i hele Australia hva befolkning og kultur angår. Her er det tehus med te og scones på hvert hjørne, det er pubber som er mer engelske enn i England, Bed and Breakfast-overnattingssteder. Men allikevel, naturen er så forksjellig som den kan få blitt. Høye eucalyptustrær, nymfeparakitter, papegøyer skriker og skråler fra trærne. Koalabjørner sitter døsig og tygger blader. Dette er en artig kombinasjon av to verdener.

Men Tasmania har også en blodig historie å vise til. Dette er stedet der Storbritannias verste forbrytere ble sendt. Her kom massemordere, massevoldtektsforbrytere og diverse annet i samme kategori. Til sammen70.000 brutale forbrytere ble sendt hit. E aller verste ble sendt til de mest brutale fengsler man kan tenke seg. Flere ble hengt av fangevokterne. Andre måtte være slaver i gruvene eller bygge veier. De som rømte ble svært farlige for nybyggere og for aborignerne som befolket øya før de kom. Resultatet var at tasmanerne som bodd der ble ihjelskutt som ren fritidsfornøyelse. De som overlevde jakta døde av sykdommer europeerne brakte med seg. Port Arthur ble grunnlagt for det formål å få fangene inn på land i Tasmania. Port Arthur er triste saker, men historisk interessant. Tasmania hovedstad, Hobart, er Australias nest eldste by og haren hyggelig arkitektur. Her finner du barer, kafeer, festivaler og shopping. Rett og slett en koselig småby. Seven Mile Beach er et lite under ved havet man bør få med seg. Godt for avslapning og å nyte den flotte kysten. Her kan man bade og kose seg, dersom været tillater det. Det blir varmt og godt i desember- februar, men ellers i året er det mye regn og det kan bli skikkelig kaldt også. Som sagt, 36 % av Tasmanias areal er vill natur. Det er egentlig bare å velge seg en nasjonalpark og deretter sette av gårde. Mange sykler gjennom de vakre landskapene, andre padler i elvene, de fleste tar beina fat tog går på lange fotturer gjennom skog og mark. For eksempel er Overland Track en fantastisk fin opplevelse gjennom vill skog. Den går gjennom Cradle Mountain-Lake St. Claire National Park og er på 65 kilometer. Regne med å gå i 6 dager. Man går i små grupper. Det er lett å få plass. Man kan selvfølgelig velge å ta turen på egen hånd også. Freycinet National Park er et annet alternativ med uberørte strender og mye kyst.

Lenger vest i Tasmania blir naturen så vill at man ikke har annet å gjøre enn a rafte seg gjennom uberørt urskog. Mye av regnskogen er så tett her at den er helt ugjennomtrengelig. Her er det blomster i alle mulige farger, gigantiske trær, fjell og innsjøer. South West National Park er vel noe av det råeste som finnes. Men her må du ha med guide. Det finnes nærmest ikke stier, så her blir det å kutte regnskog mens man går, bruke kajakk eller rafte. En annen god grunn til å reise til Tasmania er mat og drikke. Råvarene er fantastiske og kokkene er svært mye bedre enn i andre deler av Australia. Med anerkjennelsen av tasmanske hvite og musserende viner produseres nå så mye vin i Tasmania at du kan velge mellom flere svært gode og rimelige hvitviner. De har også noen flasker rødvin på lager.