Turtle fund

Galibi og Babusanta er et satsningsområde for en gruppe naturvernere fra USA. Kjempeskilpadden er utrydningstruet, og derfor satses det på opplæring av barn i områdene der den legger egg. Her får skolen midler til rådighet for å utdanne lærere og elever til å skjønne verdien av å ha kjempeskilpadder som legger egg på strendene deres. Jeg får være med på en skoletime og se hva som skjer. På stranden ligger tjue barn på magen og kravler seg fram oppover mot utkanten av stranden. Under et tre eller litt buskas begynner de å grave. Liggende på alle fire graver de med beina. Hullet blir større og større. Med ett kommer læreren løpende og roper: Aikanti. Aikanti betyr kjempeskilpadde på Sranan Togo. Barna hopper opp som noen tullinger og løper mot kjempeskilpaddene lengre bort på stranda. Her legger de seg ned ved siden av skilpaddene og graver parallelt med dem mens de observerer kjempeskilpaddenes bevegelser, både bein, flippere og munnen som går opp og igjen. Kjempeskilpaddene er så opptatt med sitt at de ikke enser ”the commotion” som foregår. Barna setter i å synge aikanti-aikanti-aikanti. Skilpaddene legger sine egg, fyller igjen de digre hullene med sand. Barna gjør det samme. Nei, de legger ikke egg, men de fyller igjen hullene sine. Dette er enda et unikt faktum om denne enorme skapningen: dette er den eneste av havskilpaddene som legger sine egg midt på dagen. Alle andre gjør det på nattestid. Etterpå samles elever og lærer ved skolen, eller rettere sagt foran skolen. Undervisningen foregår stort sett ute. Nå skal de tegne og fortelle hva de har observert og gjort. Etterpå skal den rare mannen fra et eller annet sted i Amerika eller noe sånt få lære mer om skilpaddene. Barna forteller at de skal ut å se på når eggene klekkes. Da skal de hjelpe skilpaddebarna ut på havet slik at ikke fugler og pattedyr spiser dem før de rekker fram. De pleier å gi dem navn. Sine egne. Av og til kommer amerikanere og fester radiosendere til skilpaddene for å følge med hvor de reiser. Læreren inviterer meg til å overnatte og på middag i landsbyen. Jeg takker ja til det. Om kvelden møter hele landsbyen opp i sine vakre folkedrakter. Det er dans, musikk og sang. To menn lager barbacot – den indianske varianten av barbecue. Her grilles fisk og kjøtt på bålet. Jeg smaker på alt og liker det. Alt jeg kan si med sikkerhet at det er søtpoteter til maten og at vi drikker kokosmelk. Kjøttet kan være cayman for alt jeg vet. Jeg vet i hvert fall at det ikke er skilpaddekjøtt. Barna forsikrer meg om at de ikke spiser papegøyer. De bare fanger dem. Men nå skal de ikke gjøre det mer. Dansen og musikken fortsetter uti de sene nattetimer. Myggen blir mett. Jeg er glad jeg har tatt malariaprofylakse.